Spesialenheten for politisaker

For at Spesialenheten skal etterforske en sak, må det være mistanke om straffbar handling utført av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten, inkludert studenter under praksisperioden ved Politihøgskolen (2. studieår) og innkalte mannskaper i politireserven, i tjenesten.

Enheten etterforsker ikke saker som avgjøres med forenklet forelegg, eller som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Selv om det ikke er grunn til mistanke om en straffbar handling, skal Spesialenheten også etterforske saken dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. Det samme gjelder dersom noen dør, eller blir alvorlig skadet, mens de er tatt hånd om av politiet eller påtalemyndigheten.

Alle kan sende en melding til Spesialenheten. Spesialenheten vil vurdere om meldingen skal behandles som en anmeldelse, klage, eller om den skal avvises (for eksempel fordi det anmeldte forholdet ikke er straffbart, eller anmeldelsen åpenbart er grunnløs).

Hvis meldingen dreier seg om en hendelse eller forhold som åpenbart ikke er straffbar, kan spesialenheten behandle den som en klage. Klager etterforskes ikke. Saken kan i stedet oversendes til andre for videre administrativ behandling, eksempelvis til et politidistrikt, Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet. Klager på spesialenhetens beslutninger sendes til Riksadvokaten for avgjørelse.

I 2022 behandlet enheten til sammen 974 anmeldelser. I 29 saker (3 prosent av sakene) ble det reagert med forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse. 64 prosent av meldingene ble lagt bort fordi enheten ikke fant rimelig grunn til å starte etterforskning. 36 saker ble sendt politimester eller sjef for særorgan til administrative vurderinger. I 2022 behandlet Riksadvokaten 122 klager over Spesialenhetens avgjørelser. I 116 saker ble avgjørelsen opprettholdt.

I alt 25 personer ble ilagt en straffereaksjon. Av disse fikk 13 avgjort saken med forelegg. Ett politidistrikt ble ilagt foretaksstraff (forelegg) for grov uaktsom tjenestefeil knyttet til kommunikasjonskontroll.

Spesialenhetens hovedkontor er på Hamar. Den er organisert med to avdelinger: Saksmottak og innledende etterforsking og en etterforskingsavdeling. Etterforskningsavdelingen har kontorsteder i Oslo – som dekker Øst-Norge, Bergen – som dekker Vest-Norge, og Trondheim – som dekker Midt-Norge og Nord-Norge.

Per 1. januar 2022 har enheten 41 faste og to midlertidige stillinger. I tillegg deltar seks privatpraktiserende advokater som er oppnevnt på verv i behandlingen av straffesaker. Ordningen med advokater på verv skal understreke enhetens uavhengighet, og er ment å bidra til åpenhet og tillit.

Spesialenheten for politisaker ble opprettet 1. januar 2005. Den erstattet da De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), som ble etablert i 1988. Også SEFO var en selvstendig enhet utenfor politiet og den ordinære påtalemyndigheten, og med tilsvarende oppgaver som spesialenheten.

Forut for opprettelsen av SEFO var det ingen særskilte ordninger eller instruks for behandling av anmeldelser eller saker, som gjaldt mistanke om straffbare handlinger begått i tjenesten av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Det eneste unntaket var anmeldelser som gjaldt ulovlig maktbruk. Riksadvokaten bestemte i 1981 at slike saker skulle oversendes statsadvokaten i Eidsivating og styres direkte derfra.

Spørsmålet om opprettelsen av et uavhengig organ for etterforskning av ukorrekt opptreden fra politiets side startet tidlig på 1980-tallet. I 1984 ga det såkalte Politirolleutvalget en egen utredning om etterforskning av polititjenestemenn som er anmeldt for rettsstridig atferd i tjenesten. Det førte til at justisministeren i 1986 gikk inn for at ledelsen av etterforskningen i slike saker skulle legges til et frittstående organ. Dette initiativet førte så til etableringen av SEFO. Av de mange hensyn og vurderinger som lå til grunn for ordningen, var blant annet et ønske om å bevare full tillit mellom politi og publikum, og at etterforskningen holdt mål kvalitativt og ble gjennomført innen rimelig tid.

SEFOs virkeområde ble fra 1996 utvidet til også å gjelde etterforskning dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse.

• politiet
• påtalemyndigheten
• rettsvesen i Norge
• rettssikkerhet

• Spesialenheten for politisaker

• Rapport fra Rønnebergutvalget, 20. desember 2001. Hentet fra: sefo.PDF (spesialenheten.no)
• Ot. prp.nr.13 (1986-87) Om lov om endring i straffeprosessloven (særskilte etterforskningsorganer)
• Lovdata: Påtaleinstruksen, forskrift 28. juni 1985 nr. 1679
• Spesialenheten for politisaker – Årsrapport 2022