Spansk økonomi har vært i jevn og merkbar bedring, med en vekst over EU-gjennomsnittet. I tiåret fra 1995 til 2005 sank arbeidsledigheten fra 25 til 8 %, den laveste siden 1970-årene. Tradisjonelt har Spania vært et jordbruksland med produksjon av korn, grønnsaker, sitrusfrukt, olivenolje og vin. Denne produksjonen er fortsatt viktig, men en stadig større andel av yrkesbefolkningen arbeider nå i industri og serviceyrker, og jordbrukssysselsettingen har gått ned fra 26 % i 1970 til 5,4 % i 2004. 65 % av yrkesbefolkningen var i 2004 sysselsatt i tjenesteytende næringer, og sektoren bidrog med 67 % av BNP. Turistindustrien er av stor betydning for økonomien. De største eksportinntektene kommer imidlertid fra industrien, spesielt maskin- og transportmiddelindustrien.
Spania ble medlem av EF (senere EU) i januar 1986, og nesten 2/3 av Spanias vareeksport går nå til andre EU-land. Spania har også nytt godt av bidrag bl.a. fra EUs strukturfond, og landets økonomi har fra siste del av 1990-årene vært i bedring; prisstigningen og inflasjonen gikk ned, likeledes bankrenten.
Jordbruk
Omkring 25 % av landets areal er dyrkbar mark, og nesten 10 % er permanent oppdyrket, mens ca. 20 % er natureng og beitemarker. En del av jordbruksarealet er imidlertid lite produktivt, dels på grunn av dårlig jordsmonn og lite nedbør, men også som følge av bruksstruktur og sosiale forhold. Intensivt jordbruk drives i første rekke der det er muligheter for irrigasjon. Det første store irrigasjonsanlegget, Canal Imperial de Aragón ved Ebro, ble bygd på 1700-tallet. Landbruket (inkl. fiske) bidrog i 2004 med 3,5 % av BNP og sysselsatte 5,4 % av yrkesbefolkningen.
Korndyrkingen er viktig og opptar vel 1/3 av jordbruksarealet. Store arealer benyttes også til dyrking av druer, og Spania er verdens tredje største vinprodusent (etter Italia og Frankrike). Det dyrkes også betydelige mengder bygg, sukkerbete, hvete og mais, potetplanten, tomater, løk, paprika, sitrusfrukt og oliven. Se for øvrig tabell.
I nord og nordvest er det mange småbruk, minifundios. Disse er gjennomgående lite mekanisert og gir derfor lav arbeidsproduktivitet. På mesetaen og i Sør-Spania er brukene større, særlig i Extremadura, La Mancha og Andalucía, der storgodsene, latifundios, dominerer. Disse er gjerne på 5000 dekar eller mer, men har ofte vært preget av lav arealutnyttelse og ekstensiv drift. Betydelige arealer er blitt benyttet til okseoppdrett eller jaktterreng. Bruksstrukturen har lenge hindret en effektiv utnyttelse av arealene. En jordbruksreform, vedtatt 1985, gir myndighetene adgang til ekspropriasjon av underutnyttet land for overdragelse til brukerkooperativer av bønder.
bygg og hvete dyrkes i stor utstrekning på mesetaen og i de sørvestlige deler av Andalucía; bygg dyrkes i tillegg i de tørreste områdene i sørøst. Mais dyrkes hovedsakelig i det fuktige Galicia i nordvest. Her dyrkes også en vesentlig del av landets poteter. Ris dyrkes ved hjelp av irrigasjon i provinsene Valencia, Sevilla, Murcia og Tarragona (ved Ebrodeltaet). Typiske middelhavskulturer som sitrusfrukter, oliven og druer er viktige eksportprodukter. Kjente vindistrikter er La Rioja i Ebrobekkenet, La Mancha og ikke minst distriktene ved munningen av Guadalquivir, hvor byen Jerez de la Frontera er et hovedsentrum for verdens sherryproduksjon. Sitrusfrukt dyrkes langs middelhavskysten, hovedsakelig fra Castellón ('det valensianske landet') og Valencia og sørover til Málaga. Spania er verdens største produsent av olivenolje. Tomater, løk, paprika, slangeagurk m.m. dyrkes i betydelig omfang til eksport i såkalte huertas i provinsene Alicante, Valencia, Murcia og Almería. På Kanariøyene dyrkes bananer og tomater. Husdyrholdet er betydelig, og er fremherskende i nord (Galicia og Asturias), hvor beitemulighetene er best. Geita klarer seg bra i de tørre, sørøstlige strøkene, mens svineavl er utbredt i Extremadura og Galicia.Produksjon av viktige vekster 2004
| tonn | |
| Bygg | 10 609 000 |
| Druer | 7 286 000 |
| Hvete | 7 018 000 |
| Sukkerbeter | 7 015 000 |
| Oliven | 4 966 000 |
| Tomater | 4 442 000 |
| Appelsiner | 2 690 000 |
| Mandariner, klementiner, tangerin | 2 458 000 |
| Løk | 1 084 000 |
| Poteter | 1 084 000 |
Skogbruk
Spanias beste skogarealer finnes i de nordlige fjellområder og bartrær står for ca. 3/4 av tømmerproduksjonen. Viktige løvtreslag er eik, bøk og eukalyptus. Etter 1940 har skogreisingen vært høyt prioritert, både for å øke landets tømmerproduksjon og som et botemiddel mot jorderosjon. Tømmerproduksjonen er delt i sagtømmer, tremasse, cellulose og brensel. Produksjonen av kork er betydelig.
Fiske
Spanias totalfangst var 2003 1,2 mill. tonn, og landet er en av Europas største fiskerinasjoner. Viktigste fiskeslag er torsk, hyse, hvitting, tunfisk, sardiner og skalldyr. Spanias store fiskeflåte er for en stor del havgående og opererer ved Newfoundland, Grønland, Island, Barentshavet, Svalbardsonen, Kanariøyene og langs kysten av Vest-Afrika. Flåten har ved en rekke anledninger vært involvert i konflikter vedrørende ulovlig fiske i andre lands soner. Viktige fiskehavner er Vigo og La Coruña i Galicia og Máxlaga i Andalucía. Det finnes også en økende fiskeoppdrettsindustri.
Bergverk
Spania har til dels rike mineralforekomster. Viktigst er kull- og jernmalmleiene lengst nord, ved foten av Kantabriske fjell. De har gitt grunnlaget for tungindustrien langs nordkysten. Fjellområdet Sierra Morena i sørvest er også mineralrikt med forekomster av kobber, bly og sink; dessuten mangan, kvikksølv, steinkull, wolfram m.m. Malmen herfra fraktes bl.a. til et stort smelteverk ved Huelva i Andalucía. Kullforekomstene er av lav kvalitet, og brytingen er de fleste steder komplisert. Brunkull brytes i Pyreneene og i Iberiske randfjell. Spanias jernmalmreserver anslås til ca. 1 milliard tonn. I likhet med flere andre middelhavsland har Spania en betydelig produksjon av salt. Om lag halvparten innvinnes ved inndamping av havvann, resten er steinsalt som særlig brytes i Cataluña.
Energi
Spania har satset sterkt på vann- og vindkraft. Store magasiner er anlagt i fjellområdene, etter 1970 særlig i de nedbørrike strøkene i nord og nordvest. Damanleggene tjener ofte også irrigasjonsformål. Spania er videre en av verdens ledende produsenter av vindkraft, med over 7800 turbiner og en produksjonskapasitet på 4635 MW (2003). I 2000 kom 28 % av den elektriske kraften fra kjernekraftverk, 14 % fra vannkraft og 58 % fra kull, naturgass og petroleum. Siden 1960 har det skjedd en markert overgang fra kull til petroleum. Mexico er landets største leverandør av råolje, og Algerie er hovedleverandør av naturgass til Spania.
Industri
Etter den annen verdenskrig satset Spania mye på oppbygging av industrien, og landet utviklet seg raskt til å bli en av Vest-Europas store industrinasjoner. Industrien omfatter et vidt spekter fra næringsmiddel- og tekstilindustri, skipsbygging og metallvareindustri, via bil- og bygningsindustri til avansert elektronisk industri. I 2004 arbeidet 30 % av yrkebefolkningen innen industrien (inkl. kraftproduksjon og byggevirksomhet), og sektoren bidrog med en nesten like stor andel av BNP (29 %). Industribransjer som skipsbygging, stål- og tekstilindustri har imidlertid hatt avsetningsvansker og store problemer de senere år, og blitt tvunget til omstruktureringer og nedskjæringer. Innen stålindustrien har f.eks. mange tusen arbeidsplasser gått tapt har siden 1980-årene som følge av nedbygging. Som en følge av EU-medlemskapet har en økende del av investeringene i industrien foregått i områdene nær middelhavskysten. Tidligere har industrien i hovedsak vært konsentrert til Nord-Spania (særlig Asturias og Baskerland) og i Madrid- og Barcelona-området.
Spania er en betydelig skipsbyggingsnasjon, bl.a. ved Ferrol i Galicia og ved Matagorda nær Cádiz. For øvrig har Spania skipsverft i Barcelona, Cartagena og Bilbao. Skipsbyggingsindustrien har også møtt vansker, særlig under nedgangstidene i 1970-årene, med tap av tusenvis av arbeidsplasser. De senere år har imidlertid vist tegn til bedring, med økt verdenshandel og større etterspørsel etter skip.
Spania er i dag en av verdens største bilprodusentland, og bilindustrien er en av landets største arbeidsgivere. Det ble i 2005 produsert ca. 2,2 mill. personbiler, og etterspørselen har steget både innenlands og utenlands. Seat (Volkswagen) er landets største bilprodusent. Metallvareindustri finnes i mange byer, bl.a. Barcelona, Bilbao, Málaga, Cartagena og Gijón. Produksjonsspekteret omfatter husholdnings- og kjøkkenutstyr, ulike maskiner m.m.
Tekstil- og skotøyindustrien er lokalisert til Barcelona-området og til provinsene Valencia og Alicante. Skoindustrien består i hovedsak av småbedrifter.
Tyngdepunktet av den kjemiske industrien har tradisjonelt ligget i nord, med sentrum i Barcelona-området. Betydelige statlige og private investeringer har gjort den kjemiske industrien til en vekstnæring med produksjon av syrer, maling, plastikk og kunstgjødsel. Spania har ni oljeraffinerier, de største i Cartagena, Tarragona og Puertollano.
Det har de senere år blitt foretatt betydelige investeringer i elektronisk industri, med produksjon av dataprosessorer og EDB-utstyr, industriroboter, avansert kommunikasjonsutstyr m.m. Produksjon av telekommunikasjonsutstyr og EDB-utstyr hadde en enorm vekst i 1980-årene i Spania.
Turisme
Spania er blant verdens fremste turistland med 55,6 millioner utenlandsbesøkende i 2005. De fleste kommer fra nabolandene Frankrike og Portugal samt fra Tyskland og Storbritannia. Charterturismen er ledende, og de viktigste turistområdene er Mallorca, Kanariøyene og Spanias middelhavskyst fra Costa Brava til Costa del Sol samt hovedstaden Madrid. Myndighetene har imidlertid søkt å spre turisttrafikken mot nord og nordvest, samt til historiske steder i innlandet. Det satses også på vintersportsturisme i fjellområder som Sierra Nevada og Pyreneene. Det stimuleres i tillegg til privat bilturisme, bl.a. med overnattinger i såkalte paradores – historiske slott, klostre m.m. som i statlig regi er ombygd til overnattingssteder.
Utenrikshandel
Landets viktigste eksportprodukt er motorkjøretøyer, metaller og metallvarer, skotøy og tekstiler, samt nærings- og nytelsesmidler. Importen domineres av råolje, maskiner og metallvarer, kjemiske produkter og næringsmidler. Viktigste handelspartnere er Frankrike og Tyskland, Italia, Storbritannia og USA. Spania har et betydelig underskudd i utenrikshandelen, noe som tidligere fullt ut ble dekket ved turist- og serviceinntekter samt overføringer fra spanske fremmedarbeidere i utlandet. I senere år har Spania hatt et underskudd også i betalingsbalansen.
Samferdsel
Hovedveinettet i Spania stråler stjerneformet ut fra Madrid, et mønster som ble utformet alt mot slutten av 1700-tallet. En rekke hovedveier bygges om til autopistas (motorveier) med bompenger, og 12 440 km er 2005 av motorveistandard. Veinettet består av totalt nær 680 000 km vei.
Jernbane
Utviklingen av et spansk jernbanenett begynte i 1848 med en linje Barcelona–Mataró. I annen halvdel av 1800-tallet ekspanderte nettet kraftig, med Madrid som et senter. Spansk jernbane er statsdrevet, men det er åpnet for private aktører fra 2008. Total jernbanelengde (2000) er 13 868 km, hvorav 7525 km er elektrifisert. Etter borgerkrigen var materiellet sterkt nedslitt, og jernbanene kom fra 1941 på statens hender (RENFE, de spanske statsbaner); et større moderniseringsprogram ble satt i verk fra midten av 1960-årene. De komfortable Talgo-togene er lettbygde, raske ekspresstogsett av spansk konstruksjon. I 1992 ble det bygd en høyhastighetslinje mellom Madrid og Sevilla, AVE. Linjen ble 2003 forlenget til Mérida. Det spanske jernbanenettet har bredere sporvidde enn det europeiske normalsporet, konstruert forskjellig (fra Frankrikes normalsporvidde) av forsvarshensyn, og passasjerer må derfor normalt skifte tog ved franskegrensen. Enkelte av de nye ekspresstogene har en mekanisk løsning som gjør togbytte overflødig.
Det er T-banenett (metro) i Madrid, Valencia, Barcelona og Bilbao. I 2003 ble Spania og Marokko enige om utbyggingen av jernbanetunnel under Gibraltarstredet.
Luftfart
Landets nasjonale flyselskap, Iberia, ble grunnlagt i 1927, og har et verdensomspennende rutenett. Privatisering av flyselskapet er planlagt, men prosessen er foreløpig utsatt inntil videre. Andre store flyselskaper er Air Europa og Spanair. Spania har 45 flyplasser med regulær rutetrafikk, hvorav de viktigste lufthavner er Madrid, Barcelona og Palma de Mallorca.
Skipsfart
Med sin gunstige beliggenhet i forhold til hovedrutene for verdens skipsfart har Spania lenge vært en betydelig sjøfartsnasjon. Spanias handelsflåte har en tonnasje på ca. 2,9 mill. brt. (2004), og tankskip og tørrlastskip utgjør omtrent like store deler av tonnasjen. De viktigste havnene mht. godsmengde er Algeciras-La Línea, Barcelona, Valencia, Tarragona, Bilbao, Gijón, Huelva og Santa Cruz de Tenerife.
Spania
Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land 2008
| Eksport | Import | |
| Frankrike | 12,2 | 11,1 |
| Tyskland | 7,0 | 13,9 |
| Italia | 5,4 | 7,7 |
| Storbritannia | 4,7 | 4,6 |
|
Portugal |
5,9 | 3,3 |
| USA | 2,7 | 4,0 |
| Kina | 0,8 | 7,2 |
Eksporten prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 2008
| Matvarer og levende dyr | 13 |
| Mineralprodukter og kjemiske produkter | 22 |
| Transportutstyr | 21 |
| Øvrig teknisk utstyr | 16 |
| Jern og stål | 7 |
Importen prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 2008
| Matvarer, levende dyr | 15 |
| Kjemiske produkter | 13 |
| Maskiner og transportutstyr | 35 |
| Mineralprodukter | 21 |
| Tekstiler, klær og sko | 6 |
| Metaller og metallvarer | 8 |