Sovjetunionen – fra perestrojka til oppløsning

Fra 1989 seilte Boris Jeltsin opp som en frontfigur for motstanden mot regimet. Han hadde vært kandidatmedlem av Politbyrået inntil høsten 1987, da han ble avsatt etter å ha kritisert perestrojkapolitikken for å være altfor tannløs. De nye, delvis demokratiske styringsorganene som Gorbatsjov hadde skapt, gav Jeltsin en ny maktbase utenfor partiet. Våren 1989 ble han valgt til formann for presidiet i Det øverste sovjet i den russiske republikken. Stadig større deler av den vestorienterte intelligentsiaen overflyttet nå sin lojalitet fra Gorbatsjov til Jeltsin.

I februar 1990 gikk SUKP overraskende inn for å oppheve sitt grunnlovfestede maktmonopol. Partiet var fortsatt den suverent største politiske organisasjon i landet med ca. 14−15 millioner medlemmer og med fangarmer inn i alle maktkorridorer. I mars samme år ble det opprettet et nytt presidentembete til Gorbatsjov. På papiret hadde presidenten meget vide fullmakter, men hans mangehånde dekreter ble ofte suverent oversett.

Etter valg på republikknivå våren 1990 fikk den Gorbatsjov-fiendtlige opposisjonen kontroll over maktapparatet i en rekke republikker: Baltikum, Moldova, Armenia, Georgia og Russland. Disse nye regimene ble gjerne omtalt som nasjonal-demokratiske. Høsten 1990 støttet Gorbatsjov seg i stigende grad på regimekonserverende elementer i KGB, Innenriksministeriet og andre maktorganer. Stadig flere snakket om faren for et gammelkommunistisk kupp, med eller uten Gorbatsjovs deltagelse. I januar 1991 fant et kupptilløp sted da avdelinger fra Sovjet-armeen forsøkte å okkupere sentrale bygninger i Vilnius og Riga. Til sammen 20 personer ble drept. Aksjonene ble kraftig fordømt både i USSR og internasjonalt. Et nytt og tilsynelatende mer målbevisst kuppforsøk ble foretatt 19. august samme år, da representanter for det gamle regimet, deriblant statsministeren, KGB-sjefen og forsvarsministeren, gjorde et forsøk på å styrte både Gorbatsjov og Jeltsin. Forsøket klappet sammen etter bare tre dager og resulterte i en forsert oppløsning av sovjetmakten. 8. desember 1991 kom den russiske, hviterussiske og ukrainske presidenten sammen i Minsk og proklamerte opprettelsen av Samveldet av Uavhengige Stater (SUS). 25. desember ble det sovjetiske flagget for siste gang firt på flaggstangen i Kreml. Russland ble internasjonalt anerkjent som USSRs arvtagerstat og overtok denne statens ambassader i utlandet og plass i FNs sikkerhetsråd. Russland hadde mer enn 75 % av den gamle sovjetstatens territorium, men bare ca. 50 % av innbyggertallet (147 millioner).