Theodor Kittelsen

Theodor Kittelsen. Soria Moria slott , 1900. «Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre.» Maleri, 45 x 68 cm. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo.

Av /KF-arkiv ※.

Soria Moria slott er i folkeeventyret av samme navn det stedet hvor helten finner den bortkomne prinsessen.

"...og gi vi så var på Soria Moria slott!". Peter Christen Asbjørnsens versjon er fra Røyken og er et episk undereventyr, klassifisert i den internasjonale eventyrkatalogen som AT400. Her er det en navngitt askeladden-skikkelse, fattiggutten Halvor, som er helten. Etter mange prøvelser, blant annet må han hugge hodet av trehodede troll, finner han til slutt tilbake til prinsessen som han gifter seg med.

Bakgrunnen for navnevalget er ikke kjent. Moltke Moe satte navnet Soria Moria i forbindelse med Kuria Muria-øyene, men det er også pekt på likheten med finsk suuria muuria, det vil si store steinmurer. Eventyret ble til på en tid da bibelhistoriene stod sterkt og var velkjente i befolkningen. Det er derfor mulig at beretningen i Andre Krønikebok 3,1 om at kong Salomo bygde et tempel på Moria berg, kan ligge til grunn for navnet.

Navnet Soria Moria assosieres ofte til kunstverdenen ved Theodor Kittelsens eventyrserie i 12 bilder fra 1900. Soria Moria er blitt en del av det norske språk, som et uttrykk for forventning om et gildt sted. Navnet er også brukt i politiske sammenhenger, som de mest sentrale grunnlagsdokumentene for den rødgrønne regjeringen, som var Norges regjering fra 2005 til 2013. Soria Moria-erklæringene ble gitt navn etter det hotell- og konferansesenter der regjeringen var samlet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

  • Asbjørnsens variant av Soria Moria i Norsk Folkeminnesamling

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg