virket omkring 600-560 f.Kr., athensk statsmann og dikter av fornem slekt, en av Hellas' «sju vise». Ivret for kamp om Salamis og gikk inn for vidtgående reformer i det athenske samfunn; de kunne realiseres da Solon 594 ble valgt til arkhont og fikk frie hender i lovgivningen. Befolkningspress hadde skjerpet sosiale ulikheter og skapt store spenninger; Solon strøk gjelden på grunneiendom og opphevet gjeldsslaveriet. Han skapte en timokratisk forfatning, der borgerne fikk innflytelse og privilegier etter den av de fire formuesklassene de tilhørte. Et råd på 400 mann hadde en viss (uklar) kompetanse ved siden av det gamle adelsrådet; folkeforsamlingen kunne opptre som appellinstans overfor embetsmennene. Dette var en viktig juridisk reform, i likhet med hans ordning og offentliggjøring av lovene. Solon skal ha grepet inn i økonomien for å sikre Athens selvberging (eksportforbud for jordbruksprodukter unntatt olivenolje) og ellers ha stimulert handel og håndverk.
For ettertiden ble Solon stående som det athenske demokratis far, men det var i hans tid meget langt frem til noen egentlig folkemakt. Han balanserte i sitt reformarbeid mellom hensynet til småfolks behov og storfolks tradisjonelle rettigheter og hadde borgernes samdrektighet og statens ve og vel for øye. Sine tanker om religion og etikk, politikk og samfunn gav han uttrykk for i delvis bevarte elegiske dikt. Men på tross av autentiske kilder er det vanskelig å danne seg noe klart bilde av Solon; han ble snart en legendarisk skikkelse.