Soka Gakkai

Soka Gakkai er en japansk nyreligiøs bevegelse med internasjonal utbredelse. Medlemmene definerer seg selv som buddhister, men det er lite kontakt mellom Soka Gakkai og andre buddhistiske organisasjoner i Japan. Bevegelsen utelukker andre religioner eller buddhistiske retninger og er ikke aktiv i interreligiøs samarbeid. Soka Gakkai driver en energisk og vidtfavnende omvendelsesvirksomhet, og er den største og en av de mest innflytelsesrike av Japans tallrike nye religioner. Organisasjonens offisielle medlemstall er over 8 millioner husholdninger i Japan, og over 12 millioner tilhengere over hele verden.

Faktaboks

Etymologi
japansk ‘Verdiskapende forening’

Bevegelsens teoretiske grunnlag er læren til den japanske buddhisten Nichiren (1222–1282), der Lotussutraen står sentralt. Religiøs praksis består av resitering av deler av Lotussutraen, ofte kun den første setningen (daimoku), foran et alter med en go-honzon (en mandala av Nichiren, som representerer Lotussutraen). Alle medlemmene får en go-honzon,som settes på alteret hjemme. Man tror at regelmessig og oppriktig resitering av daimoku fører til oppfyllelse av ønsker, finansiell og profesjonell suksess, et bedre samfunn, og til og med verdensfred.

Soka Gakkai ble stiftet i 1930 som Soka Kyoiku Gakkai (Akademisk forening for verdiskapende oppdragelse) av Tsunesaburo Makiguchi (1871–1944). Under den annen verdenskrig ble bevegelsen undertrykt av regjeringen, og Makiguchi selv døde i fengsel i 1944. Josei Toda (1900-1958) overtok ledelsen etter krigen, da organisasjonen vokste raskt, særlig i urbane områder. Daisaku Ikeda (1928-2023) overtok ledelsen i 1960. Ikeda var en karismatisk leder som ble forgudet av tilhengerne. Under hans lederskap vokste organisasjonen videre, både i Japan og internasjonalt, og i 1975 ble den internasjonale avdelingen Soka Gakkai International (SGI) stiftet. I de siste årene har medlemstallet stabilisert seg. Soka Gakkai har stiftet mange skoler og barnehager i Japan, samt to universiteter, ett i Tokyo og ett i California, USA.

Soka Gakkai engasjerte seg sterkt i landets politikk fra midten av 1950-årene, og i 1964 ble partiet Komeito stiftet. Partiet er ikke offisielt knyttet til den religiøse organisasjonen lenger, men de fleste Komeito-politikerne og stemmerne fortsetter å være medlemmer av Soka Gakkai. Partiet har en pasifistisk og konservativ profil, og samarbeider ofte i regjeringskoalisjoner med Det liberaldemokratiske parti (LDP).

Kommentarer (6)

skrev torunn birgitte sortvik

Til Borgland Som praktiserende medlem av Soka Gakkai tillater jeg meg å foreslå enkelte forbedringer i det du skriver for å gi et riktigere bilde av hva Soka Gakkai dreier seg om. Vår religions teoretiske grunnlag er ikke bare Nichiren Daishonins lære, vårt teoretiske grunnlag bygger i høy grad på hva buddismen var før han utbredte sin opplyste mening om hvordan buddismen skulle praktiseres. Han vokste opp med undervisning i buddistiske skoler i Japan. Mye av vårt verdigrunnlag baserer seg også på undervisningen til de tre lederne av Soka Gakkai gjort i nyere tid. Det dreier seg om en fredsbevegelse basert på troen om at en revolusjon må til i hvert enkelt menneske. Vår mantra, Nam Myo Ho Renge Kyo betyr for oss "Jeg dedikerer meg selv til loven om årsak og effekt". Lotusblomsten er et symbol på årsak og effekt. Ordet guddommelig blir ikke brukt av oss. Etter min mening er det direkte misvisende for vestlige lesere i og med at gud og guddommer var noe ganske annet i vår del av verden enn det Buddah og hans etterfølgere var og ble oppfattet som. Buddah var et menneske og utga seg heller aldri seg selv for å være noe annet. Han og vi som er kommet etterpå taler ikke på vegne av noe overnaturlig. Dette er en vesentlig forskjell på buddismen og andre religioner og er kanskje hovedårsaken til at den av mange blir regnet først og fremst som en filosofi. Vår organisasjon SGI, Soka Gakkai International, er en åpen skole som stiller seg tilgjengelig for alle som vil ha mer informasjon. Dette er vår måte å misjonere på.

svarte Jens Wilhelm Borgland

Hei Torunn, og takk for dine kommentarer. Først vil jeg gjerne påpeke at det ikke jeg som har skrevet denne artikkelen. Jeg er fagansvarlig for buddhismen, men artikkelforfatteren er i dette tilfellet Per Kværne. Når det gjelder din første merknad har du selvfølgelig rett i at Soka Gakkai, som en buddhistisk bevegelse, ikke utelukkende baserer seg på Nichirens lære. Meningen her er nok heller å fremheve det som kjennetegner Soka Gakkai i motsetning til andre buddhistiske bevegelser. Når det gjelder din andre merknad, så kan jeg ikke se at denne artikkelen sier noe om det guddommelige. Du sikter her kanskje til artikkelen om mahayana-buddhismen? Som du sier har verken Buddha eller bodhisattvaene blitt ansett som guder (sanskrit: deva) innen buddhismen. Selv om både buddhistiske tekster og praksis opererer med en rekke guder og andre overnaturlige vesener stiller disse i en helt annen kategori enn buddhaene. Med det sagt så kan man, fra et religionshistorisk perspektiv, argumentere for at en rekke buddhaer og bodhisattvaer i mahayanabuddhismen både anses og behandles som det vi ville kalle guder eller guddommelige vesener. Fremstillingene og forestillingene om Buddha i Theravada-skolens tekster (og ikke minst den europeiske lesningen av disse) er på mange måter svært forskjellig fra de vi finner i en del mahayana-tekster og -retninger.

svarte torunn birgitte sortvik

Soka Gakkai følger mahayana-buddismen hvor religionpraksis blir sett på som en del av dagliglivet, noe man har med seg i alt man gjør og ikke noe som skal begrenses i en isolert tilværelse i meditasjon uten kontakt med omverdenen. Det blir lagt vekt på hvordan hver enkelt av oss kan bidra til verdiskaping og til en forbedring i oss selv og vårt nærsamfunn, det dreier seg ikke om tilbedelse av overnaturlige vesener. Shakyamuni og andre buddaer og bodisattvaer blir sett på som forbilder og læremestre. I og med at vi alle sammen etter buddistisk lære er potensielle buddaer mener jeg fremdeles at det blir misvisende å snakke om disse som guddommer. En budda er et opplyst menneske og "budditet" (jeg vet ikke hva riktig oversettelse er på norsk) en av di ti verdener vi alle har i oss.

svarte Jens Wilhelm Borgland

Som sagt finnes disse beskrivelsene i artikkelen om mahayanabuddhismen (og artikkelen om Buddha, som forøvrig gjør tankegangen bak bruken av disse begrepene litt klarere), og er ment å beskrive visse strømninger innen mahayanabuddhismen, ikke Soka Gakkai spesielt. Mahayana er jo en veldig bred betegnelse på ulike bevegelser og skoler som har utviklet seg over veldig lang tid, og strekker seg fra gamle India til Japan, og nå hele verden.

svarte torunn birgitte sortvik

Det at det i mahayanabuddhismen ble tatt avstand fra religionspraksis i en isolert tilværelse er sikkert en grunn til at den nå er så utbredt som den er. Det er ikke noe som bare kjennetegner Soka Gakkai. Spesielt med Soka Gakkai er at de fra Japan har spredt buddhisme til land i hele verden . De er likevel i fåtall sammenlignet med over 500 millioner mahayanabuddister i land som Kina, Japan, Sør-Korea og Vietnam.

skrev torunn birgitte sortvik

La oss si at riktig ord for budditet kan være guddommelighet, da kan jeg til en viss grad være enig.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Buddhisme

Jens Wilhelm Borgland
Førsteamanuensis i religionshistorie, Uppsala universitet