Faktaboks

Sofie Magdalene

Sofie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach

Sophie Magdalene, Sophia Magdalene

Uttale
sofˈie magdalˈene
Født
28. november 1700, Bayreuth, markgrevskapet Brandenburg, Det tysk-romerske riket (nå Tyskland)
Død
27. mai 1770, København, Danmark
Begravelsessted
Roskilde domkirke
Virke
Dansk-norsk dronning
Familie

Foreldre: Markgreve Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach (1661–1708) og Sophie Christiane av Wolfstein (1667–1737).

Gift i 1721 på slottet Pretzsch i Sachsen med kronprins, senere kong Christian 6. (1699–1746). Mor til kong Frederik 5. (1723–1766).

Sofie Magdalene

Sofie Magdalene malt omkring 1740 av Andreas Brünniche (1704–1769).

Av .

Sofie Magdalene var dansk-norsk dronning fra 1730 til 1746 gjennom sitt ekteskap med Christian 6.

Sofie Magdalene var datter av markgreve Christian Henrik av Brandenburg-Kulmbach. I 1721 ble hun gift med den danske prins Christian (senere kong Christian 6.), og ble dronning ved hans tronbestigelse i 1730. Sofie Magdalene delte sin manns pietistiske religiøsitet og praktglede. Hun huskes først og fremst som den antatte hovedpersonen bak den pietistiske stemningsendringen ved hoffet og i tvillingrikene generelt frem mot midten av 1700-tallet.

Sofie Magdalene satte i gang flere store byggeforetagender, blant annet slottene Hirschholm og Christiansborg. Hun besøkte Norge sammen med kongen i 1733.

Hun var mor til Frederik 5.

Familie og oppvekst

Sofie Magdalene
Sofie Magdalene malt av Johann Salomon Wahl, trolig i 1730-årene.
Av .

Sofie Magdalene vokste opp ved et lite tysk hoff som nummer 9 i en søskenflokk på 13. Hennes far hadde dårlig økonomi; halvparten av hans landområder var pantsatt. Sofie Magdalene ble oppdratt ved det stive hoffet i Dresden, hvor hun gjorde hofftjeneste hos den polske dronning, kurfyrstinnen av Sachsen.

I Dresden traff Sofie Magdalene i 1721 for første gang sin fremtidige mann. Den danske kronprinsen hadde fått tillatelse til selv å velge en brud etter at hans far Frederik 4. hadde giftet seg med dronning Anna Sofie.

Ekteskap med Christian 6.

Kroning av Christian 6.
Kroningen av Christian 6. og Sofie Magdalene i 1731.
Kappe
Kappe med påsydde gullkroner, opprinnelig laget for Sofie Magdalene. Senere ble kappen brukt av blant andre de svenske dronningene Charlotta og Desideria.
Av .
Christian 6. og dronningen med familie

Dronning Sofie Magdalene og kong Christian 6. med sønnen prins Frederik (senere Frederik 5., stående til venstre) og svigerdatteren prinsesse Louise (stående til høyre). Maleri av Marcus Tuscher. Rosenborg slott.

Av .
Lisens: fri

Kronprinsen var tiltrukket av hennes alvorlige religiøsitet, og ekteparet lignet hverandre: Begge var innadvendte, sky, sneversynte og tungsindige. Dessuten var de usikre på sine roller, både personlig og offisielt. Disse ikke udelt positive egenskapene førte allikevel til et harmonisk ekteskap.

Kongeparet fant svaret på hvordan de skulle takle verden i en streng pietistisk religiøsitet. Dronningen er beskrevet som en sterkere personlighet enn kongen, og hun preget i høy grad hoffet, som er omtalt som påfallende kjedsommelig – preget av angst for all normal livsutfoldelse. I dette miljøet skal hykleriet ha hatt god grobunn.

Kongeparets religiøse holdning smittet også over på kulturlivet, hvor teater og lettere underholdning ble undertrykt. Hovedstadens innbyggere, som fra Frederik 4.s tid var vant med at hoffet ledet an i festligheter, satte lite pris på pietismens antiunderholdningskampanje.

Det er også symptomatisk for deres pietistiske holdning at kongeparet ønsket en kollektiv religiøs oppjustering for hele riket, og derfor ble konfirmasjonen innført i 1736 og et lovpåbud om allmueskoler i byene og på landet ble proklamert i 1739.

Sofie Magdalenes mor flyttet med henne til København og hadde stor innflytelse på datteren. Deres forhold til enkedronning Anna Sofie var dårlig. Ikke uten grunn har Sofie Magdalene fått skylden for mye av den harde fremferden mot enkedronningen. Det forteller mye at hun til tronbestigelsen fikk laget en ny dronningkrone, da hun ikke ville bære den som Anna Sofie hadde benyttet.

Som dronning blandet Sofie Magdalene seg ikke i politiske saker, men ofte i mindre ting, spesielt i stridigheter med religiøst tilsnitt. Dronningen var upopulær hos hovedstadens befolkning, og hun brukte mye penger, blant annet til byggearbeider på sitt slott Hørsholm, som fikk tilnavnet Danmarks Versailles. Som arkitekt benyttet hun Laurids de Thurah. Dronningen var i det hele tatt glad i å bygge, og hun lot blant annet oppføre sommerresidensen Sophienberg ved Øresund nord for København. Byggearbeidene var et resultat av en bevisst ideologi, og Sofie Magdalene skrev i sitt testament at «smukke bygninger gjør et land ære». Det var den samme holdningen som gjorde at hun støttet sin mann i hans beslutning om å rive det nyoppussede Københavns slott og oppføre det enorme slottet Christiansborg på tomten. Hun anskaffet også en rekke flotte smykker, som hun lot inngå i samlingen av kronjuveler og som fremdeles brukes av den danske dronning.

Dronningen var ødsel på monarkiets vegne, men personlig nøysom. Hennes sviktende evne til å representere ble kompensert med praktutfoldelse. Hennes virke var preget av pliktfølelse, og hun skilte mellom dronningen og privatpersonen Sofie Magdalene. Slottet ble avsondret fra allmennheten, og sterke kjettinger sperret av Christiansborg mot omverdenen. Borgerskapet mente at hun isolerte kongen og beriket sin familie på statens bekostning. Dette er til dels urettferdig kritikk.

Sofie Magdalene opprettet en privatorden for damer, L’union parfaite, «den perfekte forbindelse», som forteller hvordan hun så på sitt ekteskap, og hun sa også ved kong Christian 6.s død at han hadde vært en uforlignelig konge.

Norgesreisen i 1733

Æresdikt til Christian 6.

I 1733 reiste Christian 6. og Sofie Magdalene på en stor norgesreise, der de kom så langt nord som til Trondheim. Bildet viser et dikt/tale skrevet av kanselliråd Peter Høyer til kongen i forbindelse med hans Trondheimsbesøk.

Tekst:

Welkommen Sol og Skiold Kong Christian den Siette! Vi burde Ære-Port af Marmor for dig sætte; Men sligt er ikkun tegn / Din egen Roes har giort I hvert et Borger-brøst den bæste Ære-Port.

Vi seer Du elsker os; Du vil ei tvungen sidde; [Mensit?] Dit kiære Folk Din Straale glands udvide / Skum-skæged bølge-brag og Vindens buldre-magt De Norske klippers [skrekke?] kand Din agt.

Du Norges Nilus er og Tronhiembs Naade-Throne / Sanct Oles Konge-Stad velsigne skal Din Krone; Thi Kronens første Dug forvandlede sin kraft Paa Tronhiembs tørre Stilk til friheds Manna [fast?].

Dit Purpur spindes ei ved vand af Søe-mands trøye / Din Naade vilde sig med mindre Told-priis nøye; Hver Kiøbmand / Baadsmand / Baad / hver Toldboe / Fior og Viig Sin Virak derfor har og høyt ophøyer Dig.

Tak Salomon for fred i vore ringe Hytter / Tak for den kiærlighed som Du til landet [bytter?] / Tak for den Hielpsomhed som Leg og Lærde faar / Tak for den Reise-sved som af Dit ansig gaar.

Gud giøre Kongens sved til Perle-saft for Landet / Gud giøre Kongens Siæl med Jesu blod bemandet / Gud giøre Kongens sind fornøyt / læt og stærk / Gud stille mange aar Hans livets Seierverk!

Glem Søde Fader ei Din Børne-flok i Norden / Tænk: deres nøgne krop maa frÿse mest paa jorden; Men i Dit Hierte er en varme stor og god / Naar vi kand leve der da da iisner ei vort blod.

Kom femti gang igien / og efter Dine dage Den Femte Friderich vi ønske os tilbage / Din Sæd skal blive ved til Solen stille staar Og inntil Nordens Pol af sine giænger gaar.

Aller underdanigst af Peter Höyer ConR. Scholæ Nidros.

Tronhiemb d. 18 Julii 1733.

Av /Trondheim byarkiv.

Dronning Sofie Magdalene og kong Christian 6. gjennomførte i 1733 en stor reise til Norge, og hun ble dermed den eneste av enevoldskongenes dronninger som besøkte landet. Kongeparet kom til Norge 12. mai og returnerte til København 23. september, og besøkte en rekke steder i Sør-Norge. Med på reisen var også dronningens mor. Følget bestod av i alt 188 personer, som rangerte fra overhoffmarskalken til kopister og ulike typer tjenere.

Smålenene (Østfold) og Christiania

Kongeparet reiste fra Fladstrand (Skagen) med orlogsskipet prinsesse Charlotta Amalia. De landet i Moss, hvor de ble møtt av stattholderen greve Christian Rantzau og generalløytnant Rudolf Waldemar Rømeling (1704–1776). Over hele Norge ble kongeparet møtt med praktfulle æresporter, taler, banketter og festgudstjenester. Kongen behandlet på turen en rekke supplikker fra befolkningen. Dessuten var det alle tegn på glede over kongeparets besøk. Mange steder holdt de fyrstelige personer «publique taffel», det vil si at de spiste middag mens «skikkelige» mennesker kunne defilere gjennom spisesalen og se dem spise. Noe som gledet mange, var at en rekke personer fikk forbedret sine rangtitler i forbindelse med besøket.

I Christiania beså de kongelige byens bygninger og frydet seg også over de vakre omgivelsene. Biskop Peder Hersleb holdt preken for dem, og de inspiserte flere militære regimenter. Et høydepunkt var et besøk på Ladegårdsøen (Bygdø), hvor grev Rantzau hadde latt oppføre den bygningen som i dag er kongsgårdens hovedbygning.

Kongeparet reiste fra Christiania til Smålenene og besøkte Moss, Fredrikstad og Halden. De inspiserte Fredriksten festning og besøkte stedet hvor svenskekongen Karl 12. hadde falt 15 år tidligere. Som et ledd i deres religiøse interesser gikk kongeparet til høysang og aftensang i Immanuelkirken i Halden. Som en særskilt severdighet holdt Peder Colbiørnsen et selskap for sju eldre ektepar som alle hadde levd sammen i mer enn 50 år. Tilbakereisen gikk til Hafslund, hvor amtmann Niels Werenskiold holdt middag. Derfra dro kongeparet til Moss, videre med båt over fjorden til Horten.

Det øvrige Østlandet

Fra Horten reiste følget til Jarlsberg hovedgård, hvor det var overnatting og gudstjeneste. I Tønsberg besøkte kongeparet Mads Gregersens hus, hvor en rekke konger tidligere hadde hatt sitt kvarter. Fra Jarlsberg gikk reisen til Sande prestegård og Drammen, og videre via Hokksund til Kongsberg. Gruver og sølvverk ble besøkt, og dronning Sofie Magdalene hugde selv ut et stort stykke sølverts som ble sendt til Det kongelige kunstkammer. Fra Kongsberg gikk reisen tilbake til Bragernes og Christiania, før den fortsatte over Gjelleråsen og gjennom Romerike til Kongsvinger.

Kongeparet overnattet i Vinger prestegård og reiste langs Glomma til Elverum, hvor de bodde i prestegården. Christiansfjeld festning ble inspisert før de kongelige reiste over Løten til Storhamar, hvor de overnattet. Herfra gikk reisen videre langs Mjøsa til Ringsaker og så opp Gudbrandsdalen. De bratte veiene med kompliserte forbygninger og brokonstruksjoner gjorde inntrykk på kongeparet. Det var til dels vanskelig å få frem de tunge reisekarossene, og spesielt i fjellsiden ved Kringen var det vanskelig vei, men det skulle bli verre senere.

Midt-Norge

Kongeparet ankom TofteDovre, hvor de overnattet. Fra Tofte gikk veien over Fokstua til Hjerkinn, hvor de spiste. Bakkene fra Dovre og opp på fjellet gjorde sterkt inntrykk på de kongelige. Oppe på fjellet, ved grensen mellom Akershus og Trondhjems stifter, var det reist en stor treport, som lenge ble bevart. Deretter fulgte det vanskeligste veistykket, Vårstigen i Oppdal. Veien gikk i bratthenget og var forsterket med forbygninger og bruer. Mange soldater og bønder var kommandert ut for å sikre ferden, men det er allikevel nesten utrolig at man kom frem med karossene. Kongen spaserte rimelig nok deler av veien, og dronningen spaserte også delvis, mens dronningens mor kjørte. Til slutt kom følget frem til Oppdal, hvor de overnattet.

Fra Oppdal gikk reisen til Trondheim, blant annet via den fryktede Nyhuskleiven i Melhus. I Trondheim ble det avholdt «publique taffel», og det var samlet 5000 militære tropper som ble inspisert. Kongeparet beså festningsverkene og Nidarosdomen, Vår Frue kirke og de øvrige offentlige bygninger i byen.

Vest- og Sørlandet

Fra Trondheim gikk reisen til Bergen med skip. Det var mange stopp, men flere netter ble også tilbrakt om bord på skipene. Blant annet stoppet de på herregården Svanøy, før de nådde Bergen.

Bergenserne var godt forberedt, og husene ved Vågen var illuminert ved de kongeliges ankomst. Kongeparet inspiserte borgerkompaniene og beså byen og festningen før reisen fortsatte til Stavanger. Etter kort tid fortsatte de forbi Lindesnes til Kristiansand. Reisen gikk videre med skip til Arendal.

Avslutning i Larvik

Christian 6.s norgesreise
Innskrift i fjellvegg på den såkalte Herregårdsbakken i Larvik fra Christian 6. og Sofie Magdalenes norgesreise i 1733. Tekst: ANNO 1733: den 2. iunÿ kom og kong C6 [Christian 6.] til vort land og reiste riget om til lands og over wand. Hand med sig dronningen og markgrevinden hendes moder tog, og herfra hiem igien til Dannemarks rige drog den 7. sept: 1733.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Til slutt gikk kongeparet i land i Helgeroa. Deretter reiste de til Larvik, hvor det var «publique» bespisning i residensen. Kongeparet besøkte Fritsø jernverk og inspiserte marinebasen Stavern. Til slutt kunne de vende hjem til Danmark med avreise fra Larvik.

Enkedronning

Sofie Magdalenes sarkofag
Sofie Magdalenes sarkofag i Roskilde domkirke.

Etter Christian 6.s død i 1746 levde dronning Sofie Magdalene som enke i 24 år og brukte mye tid på Hørsholm, hvor hun lot gjennomføre omfattende reformer som bedret bøndenes kår. Av grevskapet Vallø i Sjælland, som hun hadde fått av kongen, opprettet hun den adelige frøkenstiftelsen Vallø.

Sofie Magdalene hadde to barn som overlevde henne, kong Frederik 5. og prinsesse Louise, som ble gift med Ernst Friedrich 3., hertug av Sachsen-Hildburghausen. Sofie Magdalene var en god bestemor og også beskyttende overfor sin sønnesønns kone, dronning Caroline Mathilde. Enkedronningen døde brått i 1770, og begravelsen ble så hurtig gjennomført at det ble oppfattet som respektløst, men det var hennes eget testament som hadde bestemt seremoniellet.

Avbildninger

  • Maleri (helfigur) av Andreas Brünniche, cirka 1740; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jørgensen, Ellen og Skovgaard, Johanne (1909–1910): Danske Dronninger: Fortællinger og karakteristikker. København: H. Hagerup.
  • Lande, Harald og Gran, Åsa (1945): biografi i Norges konger og dronninger i tusen år. Oslo: Cappelen.
  • Bech, Svend Cedergreen (1983): biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 13.
  • Willemsen, Henrich (1992): Norske Reise anno 1733, faksimileutgave av håndskrift fra 1733. Herning.
  • Jensen, Grethe (2000): biografi i Steffen Heiberg (red.): Danske dronninger i tusind år, sidene 69–71. København.
  • Stilling, Niels Peter (2003): Kongehusets boliger gennem 1000 år. København.
  • Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg