Kronprinsen var tiltrukket av hennes alvorlige religiøsitet, og ekteparet lignet hverandre: Begge var innadvendte, sky, sneversynte og tungsindige. Dessuten var de usikre på sine roller, både personlig og offisielt. Disse ikke udelt positive egenskapene førte allikevel til et harmonisk ekteskap.
Kongeparet fant svaret på hvordan de skulle takle verden i en streng pietistisk religiøsitet. Dronningen er beskrevet som en sterkere personlighet enn kongen, og hun preget i høy grad hoffet, som er omtalt som påfallende kjedsommelig – preget av angst for all normal livsutfoldelse. I dette miljøet skal hykleriet ha hatt god grobunn.
Kongeparets religiøse holdning smittet også over på kulturlivet, hvor teater og lettere underholdning ble undertrykt. Hovedstadens innbyggere, som fra Frederik 4.s tid var vant med at hoffet ledet an i festligheter, satte lite pris på pietismens antiunderholdningskampanje.
Det er også symptomatisk for deres pietistiske holdning at kongeparet ønsket en kollektiv religiøs oppjustering for hele riket, og derfor ble konfirmasjonen innført i 1736 og et lovpåbud om allmueskoler i byene og på landet ble proklamert i 1739.
Sofie Magdalenes mor flyttet med henne til København og hadde stor innflytelse på datteren. Deres forhold til enkedronning Anna Sofie var dårlig. Ikke uten grunn har Sofie Magdalene fått skylden for mye av den harde fremferden mot enkedronningen. Det forteller mye at hun til tronbestigelsen fikk laget en ny dronningkrone, da hun ikke ville bære den som Anna Sofie hadde benyttet.
Som dronning blandet Sofie Magdalene seg ikke i politiske saker, men ofte i mindre ting, spesielt i stridigheter med religiøst tilsnitt. Dronningen var upopulær hos hovedstadens befolkning, og hun brukte mye penger, blant annet til byggearbeider på sitt slott Hørsholm, som fikk tilnavnet Danmarks Versailles. Som arkitekt benyttet hun Laurids de Thurah. Dronningen var i det hele tatt glad i å bygge, og hun lot blant annet oppføre sommerresidensen Sophienberg ved Øresund nord for København. Byggearbeidene var et resultat av en bevisst ideologi, og Sofie Magdalene skrev i sitt testament at «smukke bygninger gjør et land ære». Det var den samme holdningen som gjorde at hun støttet sin mann i hans beslutning om å rive det nyoppussede Københavns slott og oppføre det enorme slottet Christiansborg på tomten. Hun anskaffet også en rekke flotte smykker, som hun lot inngå i samlingen av kronjuveler og som fremdeles brukes av den danske dronning.
Dronningen var ødsel på monarkiets vegne, men personlig nøysom. Hennes sviktende evne til å representere ble kompensert med praktutfoldelse. Hennes virke var preget av pliktfølelse, og hun skilte mellom dronningen og privatpersonen Sofie Magdalene. Slottet ble avsondret fra allmennheten, og sterke kjettinger sperret av Christiansborg mot omverdenen. Borgerskapet mente at hun isolerte kongen og beriket sin familie på statens bekostning. Dette er til dels urettferdig kritikk.
Sofie Magdalene opprettet en privatorden for damer, L’union parfaite, «den perfekte forbindelse», som forteller hvordan hun så på sitt ekteskap, og hun sa også ved kong Christian 6.s død at han hadde vært en uforlignelig konge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.