Faktaboks

Sofie
Sofie av Nassau, Sophie, Sofia, Sophia, Sofie Wilhelmine Mariane Henriette
Født
9. juli 1836, Biebrich i hertugdømmet Nassau (nå Hessen, Tyskland)
Død
30. desember 1913, Stockholm, Sverige
Begravelsessted
Riddarholmskyrkan, Stockholm
Virke
Svensk og norsk dronning
Familie

Foreldre: Georg Wilhelm August Heinrich Belgicus, hertug av Nassau (1792–1839) og Pauline Friederike Marie, hertuginne av Württemberg (1810–1856).

Gift i 1857 med daværende prins Oscar Fredrik (1829–1907; se kong Oscar 2.).

Farmor til kronprinsesse Märtha (1901–1954); morfars mor til prinsesse Ragnhild (1930–2012), prinsesse Astrid (1932–) og kong Harald 5. (1937–).

Sofie Wilhelmine Mariane Henriette

Portrettmaleri av Sofie fra 1875, malt av Hilda Lindgren.

Sofie Wilhelmine Mariane Henriette
Av /※.

Sofie var dronning av Sverige fra 1872 til 1907 og i Norge fra 1872 til 1905 gjennom sitt ekteskap med kong Oscar 2. Hun var datter av hertug Wilhelm av Nassau.

Sofie var sterkt religiøst interessert og drev et omfattende sosialt veldedighetsarbeid. Sophiahemmet i Stockholm og Sophies Minde i Oslo er oppkalt etter henne.

Sofie og Oscar hadde fire sønner: Gustav 5., Oscar, Carl og Eugen.

Familie og oppvekst

Dronning Sofie tilhørte et av Europas eldste fyrstehus, Nassau, som er kjent siden 1000-tallet. Hennes far var regjerende hertug i Nassau, men han døde da hun var tre år gammel, og hun vokste opp hos moren på dennes enkesete ved Wiesbaden. Oppdragelsen var streng, med sterk vektlegging av religiøse verdier. Dette var en hovedgrunn til hennes senere inderlige religiøsitet.

Da moren døde, flyttet prinsesse Sofie til sin halvsøster Marie, som var gift med Wilhelm, fyrste av Wied. På deres slott Monrepos møtte hun for første gang sin tilkommende ektemann Oscar, som var sønn av Oscar 1. av Norge og Sverige.

Ekteskap med Oscar 2.

Sofie og Oscar

Sofie, Oscar og de fire sønnene. Foto fra 1866.

Sofie og Oscar
Av .

Sofie og prins Oscar ble gift i 1857. I løpet av få år fikk de fire sønner, noe som sikret huset Bernadotte som dynasti. Sofies svoger, kong Karl 4., som ble konge i 1859, hadde bare fått én sønn, som hadde dødd allerede som spedbarn i 1854.

Sofie hadde avgjørende innflytelse på oppdragelsen av sine sønner og sørget for at de etter forskole på slottet fikk utdannelse sammen med andre gutter på Beskows skole. Dette ble sett på som radikalt og var et brudd med kongelige tradisjoner.

Dronning

Sofies kroningskjole
Sofies kroningskjole
Av /Livrustkammaren.

Sofie ble dronning da hennes mann besteg tronen i 1872. Hun ble i 1873 kronet sammen med Oscar 2. i Stockholm og Trondheim. Hennes norske kroningsferd gikk fra Christiania gjennom Gudbrandsdalen og Romsdalen til Trondheim.

Dronningen fulgte i 1875 kongen på statsbesøk til København, Berlin og Dresden. Det er antatt at hun hadde sterk innflytelse på kong Oscar. Dronningen er beskrevet som nøktern og sunt resonnerende, i motsetning til sin begavede, men lett påvirkelige gemal.

Sofie var godt orientert om spørsmål i tiden og leste opptil 20 aviser om dagen. Hun dannet seg selvstendige oppfatninger og visste å gjøre disse gjeldende. Hun var kritisk til Frankrike og stilte seg også negativ til Preussen etter at landet i 1866 innlemmet hennes slekts territorier i Tyskland.

Unionspolitikk

Dronning Sofie
Sofie fotografert omkring 1900.
Av .

Dronningen gav også kongen råd i unionspolitikken. Under krisen i 1884 (se statsrådssaken) rådet hun etter hvert kongen til å gi etter og fikk dermed innflytelse på innføringen av parlamentarismen i Norge. Hun var indignert over kongens avsettelse i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, men ville gjerne ha en svensk prins som norsk konge. Etter en stund sluttet hun seg til kong Oscars standpunkt og avviste en slik løsning. Hun arbeidet også for en fredelig løsning på striden mellom Norge og Sverige. Hennes innflytelse på kong Oscar 2. er blitt bedre dokumentert i nyere litteratur.

Helse

Dronning Sofie hadde svak helse og oppholdt seg ofte i lengre perioder på kursteder i utlandet. I årene 1864–1866 fikk hun bygd det lille slottet Sofiero ved Helsingborg, som ble en av kongeparets foretrukne residenser.

Norgesreiser

Dronningen var godt kjent i Norge etter flere lengre opphold i landet og likte seg tydeligvis godt her. Sommeren 1860 bodde hun på Bygdøy kongsgård, og i 1869 gjennomførte hun en lengre reise på Østlandet. I 1890 og 1891 hadde hun sommeropphold på Skaugum i Asker. Deretter oppholdt hun seg de fleste somrene 1892–1904 på storgården Skinnarbøl ved Kongsvinger; hun reiste dit i juni og ble til ut i september. Dronningen arrangerte hver sommer en fest for godsets husmenn, og disse var de eneste fra Kongsvinger-distriktet som sendte et gratulasjonstelegram til hennes 75-årsdag i 1911.

Veldedighetsarbeid

Dronning Sofie var en troende kristen og arbeidet for sosiale og filantropiske spørsmål. Blant annet grunnla hun stiftelsen Sophiahemmet i Stockholm, en kombinert sykepleierskole og sykehus som gav sykepleierutdannelse av god kvalitet. I Norge ble stiftelsen Sophies Minde opprettet på hennes initiativ i 1892. Stiftelsen arbeider for bedre kår for funksjonshemmede. Kong Oscar skjenket pengegavene som kom inn til hans regjeringsjubileum i 1897, til stiftelsen, som dermed var økonomisk sikret. Institusjonen fikk i 1902 egen bygning i Skådalen i Aker og flyttet i 1935 til den ombygde Nationalbryggeriets gård i Trondheimsveien i Oslo. Fra 1995 er stiftelsen en del av Rikshospitalets senter for ortopedi.

Dronning Sofie gav ellers midler til Kysthospitalet ved Stavern, samisk barnehjem i Kvænangen, KFUK, Christiania Indremission med mer. Hun ledet også innsamlingsaksjoner til støtte for katastrofeoffer og hjalp frem kunstneriske talenter.

Avbildninger

Kunstneriske portretter (et utvalg)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nielsen, Yngvar (1912): Under Oscar II’s regjering
  • Melander, Erik (1914): Drottning Sophia, Uppsala
  • Riiber, Anne-Marie (1958): Dronning Sophie
  • Jansen, Einar (1962): biografi (Sophie) i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 14
  • Rosvall, Ted (1992): Bernadotte-ättlingar, Falköping
  • Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Sofie

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg