Smørfjord er et lite sted på vestsiden av Porsangerfjorden med i underkant av 100 fastboende og med ca. 50 reindriftsutøvere fra reinbeitedistriktet Skuothatannárga, Karasjok, nær bygda i sommerhalvåret. De har sin sommerboplass på veien mot Kokelv.
Smiervuotna er det opprinnelige samiske navnet, i tillegg til det kvenske navnet Smervuono og det norske navnet Smørfjord. Vuotna er fjord på samisk og en antar at smier kan knyttes til ordet smierru som betyr skjør eller sprø, eller til smiergas; knakende lyd.
Fra gammelt av var det tradisjon for bytting av varer og tjenester mellom de fastboende sjøsamene og reindriftsamene som bodde i sommerhalvåret i bygda, med sine reinflokker som var på sommerbeite ute ved kysten. På samisk kalles dette for verddevuohta, som kan oversettes til "venn" eller "gjestevenn" og de kalte hverandre for verdde.Med moderniseringen av samfunnet, ikke minst innen reindriften, forsvant en del av denne tradisjonen. Byttehandeltjenestene som det hadde vært tradisjon for i generasjoner ble det mindre av, noe som også forsterket konfliktnivået mellom fastboende og reindriftsutøverene i området.
Stedet har fått navnet Smørfjord på norsk. Av næringsvirksomhet i eldre tider var en kombinasjon av fiske og småbruksdrift, i tillegg til at noen også hadde rein. E 69 går igjennom bygda og videre utover til Honningsvåg og Nordkapp. I dag er det fellesskole for distriktet i Olderfjord, men tidligere var det egen skole i Smørfjord med et privateid internat for de som hadde lang vei til skolen. Stedet hadde også egen butikk, nærmeste butikk i dag er i Olderfjord, hvor det er postkontor og bensinstasjon.
Smørfjord har hatt eget fiskebruk som ved hjelp fra kommunen forsatt er i drift. Det har også vært fiskematfabrikk, og i dag er det bygd opp et sjøsamisk tun, som er åpent om sommeren, med egen kiosk. Den siste som drev med sauehold la ned driften i 2004. Noen få driver enda med fiske.
(Bakgrunnsstoff: http://naturogkunnskap.info/smierru/20_smorfjord.htm)