Slaget om Storbritannia
Tysk bombefly over Wapping, London, 7. september 1940.
En Spitfire Mk I fotografert under slaget om Storbritannia
/© IWM CH 1367.
Slaget om Storbritannia
Tyske bombefly over Den engelske kanal under slaget om Storbritannia.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Slaget om Storbritannia var et av de mest berømte slagene under andre verdenskrig, fra juni til september 1940. Slaget dreide seg om luftherredømmet over Storbritannia, som tyskerne måtte beherske ved en eventuell invasjon.

Faktaboks

Også kjent som
eng. Battle of Britain

Det tyske flyvåpenet, Luftwaffe, under ledelse av Hermann Göring, hadde ved begynnelsen av juli omkring 2790 fly til disposisjon for et angrep på Storbritannia. Av disse var 790 énmotors jagerfly av typen Messerschmitt Bf 109, 260 tomotors jagerfly av typene Messerschmitt Bf 110 og Junkers Ju 88C, 1300 bombefly av typene Heinkel He 111, Junkers Ju 88 og Dornier Do 17, og 280 Junkers Ju 87 Stuka stupbombefly. Den britiske Royal Air Force (RAF) Fighter Command hadde 640 jagerfly, herav 199 Supermarine Spitfire, 347 Hawker Hurricane og 25 Boulton Paul Defiant enmotors jagerfly, og 69 Bristol Blenheim tomotors nattjagere. Storbritannias radarstasjoner og varslingsystemer spilte en stor rolle for utfallet av slaget.

Luftwaffe hadde fra juni 1940 angrepet mål på sørkysten av England og skipstrafikk in Den engelske kanal, men en beslutning om å forberede en invasjon av Storbritannia ble først tatt av Adolf Hitler 16. juli 1940 (Seelöwe) og hovedoffensiven (Adlerangriff) åpnet ikke før 13. august. Målet var opprinnelig å angripe flybaser, flyfabrikker og radarstasjoner for å bryte ned det britiske luftforsvaret. Etter et britisk bombeangrep på Berlin som følge av at tyske bombefly hadde bombet sivile mål i London i begynnelsen av september, angivelig ved en feiltagelse, beordret Hitler et skifte i taktikk med bombeangrep på sivile mål. Hitlers avgjørelse ble støttet av Göring, som trodde den britiske Fighter Command allerede var slått.

Angrepene på sivile mål startet med et massivt bombeangrep på London 7. september. Det innledet Blitzen, som skulle vare til mai 1941. Blitzen skulle imidlertid vise seg å være et vendepunkt i slaget, da presset på britiske jagerfly forsvant og frigjorde dem til å konsentrere seg om å angripe tyske bombefly. Dette førte til store tap av tyske fly, og selv om tyske flyangrep fortsatte lenge etterpå, regnes slaget 15. september som det avgjørende.

Britene hadde mye mindre reserver, blant annet stor mangel på piloter. Likevel slo de tilbake det tyske angrepet. RAF mistet i alt 678 jagerfly; Luftwaffe mistet 1099 fly av ulike kategorier. I det avgjørende slaget 15. september 1940 mistet tyskerne 60 og britene 26 fly. 17. september bestemte Adolf Hitler seg for å utsette invasjonsplanene.

De britiske pilotenes innsats dannet bakgrunnen for Winston Churchills berømte tale i Underhuset der han uttalte: «Never was so much owed by so many to so few» (aldri har så mange hatt så få å takke for så mye).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Klaus Toftevaag

Hei!Iflg. bl.a. www.battleofbritain1940.net, varte Slaget om Storbritannia f.o.m. 10.juli t.o.m. 31.oktober 1940 (og ikke 15.aug.-15.sept. 1940, som står skrevet i artikkelen).

svarte Yngve Jarslett

Datoene for slaget om Storbritannia har har alltid vært gjenstand for noe uenighet. Encyclopædia Britannica setter ikke en gang noen absolutt dato for begynnelsen eller slutten på slaget, men oppgir at det varte fra juli til september 1940 og "was essentially won by mid-September".

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg