Slaget i Hafrsfjorden

Bakgrunnen for slaget i Hafrsfjord kan ha vært kontrollen over ferdselen fra Sør-Vestlandet til Kaupang i Viken, og videre til Hedeby i Danmark. Handelen mellom Nord-Norge, Kaupang i Vestfold, og videre til Europa, hadde pågått i lang tid før Haralds kongedømme, men var sårbar for angrep. Harald Hårfagres etablering av en sterkere kontroll langs Vestlandskysten og samarbeidet med høvdinger i Trøndelag og Hålogaland, kan ha fremmet handelen og gitt store inntekter.

Viken, der handelsstedet Kaupang lå, hadde lenge vært under den danske kongens kontroll, men fra omkring 860 synes den danske kongemakten å ha bli svekket. Dermed kan det ha oppstått en rivalisering om makten mellom de to viktige regionene på Sør-Vestlandet og i Viken. Det er derfor nærliggende å tenke seg at slaget i Hafrsfjord kan ha åpnet handelsveien mot Kaupang og videre til Hedeby.

Harald Hårfagres ekspansjon hadde destabilisert den eksisterende maktbalansen i Norge. Dermed følte også vikingrikene på vesterhavsøyene og i Irland seg truet. Mye av handelen som gikk via Isle of Man og Dublin til Norden via Orknøyene, endte opp akkurat omkring Nord-Jæren og Stavanger-halvøya, og dette området kontrollerte Harald. Det var dette militære senteret Haralds fiender måtte ta kontrollen over om de skulle hindre ham i å ekspandere østover forbi Lindesnes og vestover til Orknøyene, Hebridene og muligens helt til Irland.

Slaget i Hafrsfjord er det mest kjente av alle slag Harald deltok i. Kildene til slaget i er i hovedsak Haraldskvadet og Harald Hårfagres saga i Snorres Heimskringla. Hvem som kjempet i slaget på Haralds side, oppgis ikke direkte i noen av dem, men Snorre forteller at Harald tidligere hadde alliert seg med den trønderske ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Det er derfor sannsynlig at det var trøndere blant Haralds krigere.

Fiendeflåten ble ifølge Haraldskvadet ledet av en høvding kalt Kjøtve den rike. Haraldskvadet nevner også en annen motstander kalt Haklang. Snorre forteller at Haralds motstandere var «horder og ryger, egder og teler», altså folk fra Hordaland, Rogaland, Agder og Telemark. Særlig navnet Haklang har vekt interesse, siden det er en runestein på Jylland som minnes en person med dette navnet og som er datert fra omtrent denne tiden. Angriperne østfra ser dermed ut til å ha kommet fra Agder, Viken og Jylland.

Det er foreslått av enkelte moderne historikere at den mektige Dublin-kongen Olav Hvite fra Irland var med som en av Haralds motstandere. Olav reiste fra Irland rundt 871 med en stor flåte, og det er mulig at han skulle delta i kampen mot Harald. Hvis Olav Hvite var med, må også han bli regnet blant lederne.

Ifølge Haraldskvadet kom Haralds motstandere østfra. Snorre forteller at da Harald fikk vite at motstanderne var på vei, samlet han sin egen hær. Motstanderne skal ha møtt hverandre ved Jæren og seilt inn til Hafrsfjord, der Harald i henhold til Snorres beretning allerede lå og ventet.

Slaget blir malende beskrevet av Torbjørn Hornklove i Haraldskvadet:

Berserker remjet

Der kampen raste

Ulvhedner hylte

Og jernvåpen skalv

Snorre forteller at kampen ble lang og hard, men at Harald stod tilbake som seierherre. Tore Haklang falt, mens Kjøtve den rike var blant dem som flyktet.

Ut ifra skaldekvad og beretninger kan vi anta at slaget hadde kostet over 2000 krigere livet.