Skule Bårdsson

Skule Bårdsson, norsk jarl, senere hertug, og kongsemne, sønn av Bård Guttormsson på Rein, halvbror av kong Inge Bårdsson. Ved tronskiftet 1217 hadde Skule et meget sterkt arvekrav, bl.a. var han født i ekteskap, mens mange i samtiden tvilte på om Håkon Håkonsson var ektefødt. Men en birkebeinerflokk gav Håkon kongsnavn. Skule beholdt jarletittelen og var i realiteten den som styrte landet. Først 1223 ble Håkon formelt utropt til konge. Samtidig fikk Skule etter hvert mindre å si, både som kongens rådgiver og som jarl. Han skulle ha 1/3 av riket, først Viken, fra 1223 det nordafjelske som jarledømme, fra og med Sunnmøre (selv krevde han landet til Sognesjøen), men fikk ikke stadfestet sitt krav på 1/3 av skattlandene. 1225 ektet Håkon Håkonsson hans datter Margrete. I det tiåret som fulgte, ble forholdet mellom Skule og Håkon svært vanskelig, og Skules politiske makt ytterligere nedskåret. Tittelen hertug (fra 1237) brakte ingen forandring i så måte, tvert om er det sannsynlig at han nå måtte nøye seg med inntekter og gi fra seg styringsmakt i hertugdømmet. I 1239 gikk Skule til åpent opprør, lot seg hylle som konge på Øreting og gikk mot Oslo med en hær. Han vant en stor seier ved Låka i Nannestad, men tapte slaget om Oslo, drog nord til Nidaros igjen og ble drept av birkebeinerne, enda han hadde søkt tilflukt i Elgeseter kloster. Klosteret ble brent.

Skule ble lenge oppfattet som en ærgjerrig og stortenkt, men utrygg og handlingshemmet tviler. Nyere forskning ser ham som en stor statsmann og dyktig regent, kanskje til og med grunnleggeren av den kongspolitikk som ble satt i system etter hans død. Litterært er Skule skildret av Andreas Munch i Hertug Skule (1864) og av Henrik Ibsen i Kongsemnerne.

Etter alt å dømme var det hertug Skules fornemme gravstein fra midten av 1200-tallet som ble funnet i Trondheim 1972 under arbeider i vestfløyen av Erkebispegården. Motivet på gravsteinen viser et mannshode i en tredelt bue. Over og rundt buen ser man et steinhus og et rundt festningstårn. Det viktigste er imidlertid båndet med rosetter som mannen bærer rundt pannen. Dette er utvilsomt en hertugkrans. Da steinen ble løsnet, viste det seg at den var av marmor, med meget fin dekor i tidlig gotisk stil, på den siden som vendte ned. Steinen har vært ca. 1 m bred og 15–20 cm tykk. Lengden kjennes ikke, det bevarte stykket er på ca. 45 cm i lengderetningen.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 2 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Norges historie fra 1050 til 1300

Per Norseng

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.