De tidligste spor av bosetting i Skottland ble funnet i 2006 ved Howburn Farm i South Lanarkshire. Funnet består av flere tusen gjenstander i flint og kiselskifer, der de eldste stammer fra omkring 12000 fvt. Funnene er altså fra paleolittisk tid (eldre steinalder), og menneskene må derfor ha ankommet Skottland nokså snart etter isbrekappens tilbaketrekning. Arkeologer mener de har jaktet på reinsdyr.
Senere funn finnes fra omkring 8000 fvt., i mesolittisk tid (mellomsteinalder). Disse menneskene levde i nomadiske grupper og livnærte seg som jegere, sankere og fiskere. De bodde dels i huler, dels på åpne boplasser med redskaper ble laget i ben, horn og stein. Flint ble benyttet, men i mindre grad, da det er liten tilgang på dette materialet i Skottland. Gruppene ble gradvis mer bofaste, men kunne fortsatt reise over lange strekninger i kanoer eller skinntrukne vidjebåter.
Permanente bosetninger kjennes i Skottland fra omkring 5000 fvt. i neolittisk tid, men overgangen fra jeger-sankersamfunnet gikk langsomt, og jordbruk ble sannsynligvis ikke den dominerende produksjonsformen før omkring 2000 fvt. Likevel finnes det spor av neolittisk jordbruk og tilhørende bygninger ved Balbridie i Aberdeenshire allerede fra omkring 3800 fvt., og ved Knap of Howar på Papa Westray i Orknøyene fra ca. 3400 fvt.
Fra omkring 3000 fvt. vokser de første landsbyene fram, deriblant Skara Brae på Orknøyene og Jarlshof på Shetland. På Skara Brae hadde husene et sentralt åpent ildsted, innendørs toaletter, og slåer på dørene som dermed kunne låses innenfra. På Orknøyene står dessuten Storbritannias eldste hengemonument, de såkalte Steinsetningene ved Stenness fra omkring 3100 fvt.
Kunnskapen om neolittiske kulturer i Skottland kjennes ellers mest fra gravene. Megalittgraver finnes på vest- og nordkysten; på østkysten ble de døde gravlagt enkeltvis i en liten kiste, som ofte er dekket av en haug. Megalittgravene er ofte dekket av imponerende hauger, opptil 70 meter lange, som ved inngangen til selve gravanlegget ofte løper ut i to «horn». Megalittgravenes keramikk er representert ved rundbunnede kar av samme type som kjennes fra Windmill Hill i England. I østkystens enkeltgraver er de karakteristiske leirkarene, såkalte beakers, en undergruppe av klokkebegerkulturen, typisk for De britiske øyer. En annen keramikktype opptrer omtrent samtidig i disse gravene. Det er rikt dekorerte kar av varierende former, såkalte food vessels, som er en ledetype i Englands neolittikum.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.