Barnehage i Hanoi (2014)
Barna i en barnehage i Hanoi maler bilder. Foto fra 2014.
Vietnamesiske studenter
Vietnamesiske studenter ved The Institute of Asian Studies. Foto fra 2011.

I Vietnam følger utdanningen et 5-4-3 løp. Det er offisielt ni år med obligatorisk skolegang, fra barna er seks år gamle til de er 15 år. Barneskolen er femårig og starter når barna er seks år. Deretter følger fireårig ungdomsskole og treårig videregående opplæring.

Offisielt er barneskolen gratis, men det har blitt vanlig å innføre gebyrer for utgifter som skolebøker eller skoleuniformer. Ungdomsskoler og videregående skoler har lov å kreve lave gebyrer, samtidig betaler flere foreldre lærere for privattimer for å sikre barnas akademiske suksess.

Like utdanningsmuligheter for alle er et viktig politisk mål i landet, og nasjonale myndigheter satser på utdanning som drivkraft for økonomisk vekst. Regjeringen bruker 4,1 prosent av landets BNP på utdanning (2019). Så å si alle, 95,8 prosent av befolkningen, har gode lese- og skriveferdigheter (2019). Blant 15-24-åringer er tallet enda høyere (98,6 prosent). I forbindelse med den økonomiske veksten i landet forlater mange, omtrent én million arbeidere, jordbrukssektoren hvert år for å få seg jobb innen industri eller servicenæring (2014). Dette byr på utfordringer for utdanningssektoren da mange må tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter for å kunne imøtekomme etterspørselen etter yrkesfaglig utdannede.

Skoleåret varer fra september til mai.

Førskoletilbud

De fleste barn (92,8 prosent, 2020) går i barnehagen før de starter på skolen. Barna går vanligvis i barnehagen fra de er tre til fem år gamle. Førskoletilbudet er ikke gratis eller obligatorisk.

Grunnskole

Barneskole i Vietnam
Så å si alle barn fullfører grunnskolen. Frafall forekommer nesten ikke.
Av /ILO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Praktisk sett alle vietnamesiske barn begynner på barneskolen. På timeplanen står fag som vietnamesisk, matematikk, moralundervisning, natur- og samfunnsfag, kunst og kroppsøving. I fjerde og femte trinn undervises det også i historie og geografi. I 2017 annonserte utdanningsdepartementet at fremmedspråk og datafag skulle introduseres fra tredje trinn, samt at minoritetsspråk skulle tilbys som valgfag.

Så å si alle barn fullfører barneskolen (95,96 prosent, 2014). Blant de fattigste barna er dette tallet lavere (90 prosent). De som fullfører barneskolen fortsetter vanligvis i ungdomsskolen (99,8 prosent, 2015). Blant de fattigste barna går 18 prosent ikke videre til ungdomsskolen, og de har også dårligere sjanser for å fullføre ungdomsskolen (kun 60 prosent) og å gå videre på videregående skole (54 prosent) samt fullføre den (20 prosent, 2014).

Etter barneskolen kan elevene fortsette utdanningen på ungdomsskolen eller gå på et yrkesfaglig program. På ungdomsskolen undervises det i vietnamesisk, fremmedspråk, matematikk, naturfag, samfunnskunnskap, historie, geografi, teknikk, datafag, kunst, musikk og kroppsøving. Fremmedspråket i skolen er vanligvis engelsk, men kan også være fransk. Et andre fremmedspråk og minoritetsspråk tilbys som valgfag. Etter ungdomsskolen får elevene et vitnemål.

Utdanningskvalitet

15-åringer fra Vietnam deltok i PISA-undersøkelsen i 2018. Klassestørrelsene i Vietnam er svært store med gjennomsnittlig 42,62 elever per klasse. Resultatene viste at få elever skulker undervisning: 94,3 prosent hadde ikke skulket i de to ukene før undersøkelsen. Undersøkelsen fanger også opp elevenes læringsmiljø og trivsel. 13,4 prosent av elevene rapporterte at de alltid var triste, og 27 prosent av elevene at de ble mobbet flere ganger i måneden. Relativt få elever (20,3 prosent) har kontakt med utlendinger i skolen, og få elever kunne snakke et annet språk utover morsmålet (33,2 prosent).

Videregående opplæring

Videregående opplæring er ikke obligatorisk. Opptakssystemet er konkurransepreget og basert på elevenes eksamensresultater og vitnemål fra ungdomsskolen. Elever som ikke får plass på de offentlige videregående skolene, kan enten søke seg inn på yrkesfaglige linjer eller dyre privatskoler.

Offentlige videregående skoler tilbyr vanligvis tre linjer: teknologi, naturfag og samfunnsfag/fremmedspråk. Fagsammensetningen i de enkelte linjene er i ferd med å endre seg i forbindelse med utdanningsreformer iverksatt av myndighetene, men gir elevene mulighet til å velge en tredjedel av fagene, samtidig som to tredjedeler er obligatoriske fellesfag. Ved slutten av videregående skole må elevene bestå avslutningseksamen og mottar vitnemål. Fra 2021 har vitnemålet erstattet eksamensresultatene som grunnlag for opptak til høyere utdanning.

Elevene som går på yrkesfaglig videregående opplæring har undervisning som består av både yrkesfag og allmenn. Elevene her kan også søke seg videre til høyere utdanning med bestått vitnemål og avsluttende eksamener. Det er mest vanlig at disse elevene fortsetter på et junior college der den praktiske utdannelsen kan utgjøre opp til 30 prosent av undervisningen.

Høyere utdanning

Vietnam National University, Hanoi (2007)

Vietnam National University i Hanoi er en av landets mest prestisjetunge utdanningsinstitusjoner. Her hovedfasaden mot Le Thanh Tong-gaten.

I 2015 fantes det 445 høyere utdanningsinstitusjoner i Vietnam hvorav omtrent 80 prosent var offentlige og 20 prosent private. Det finnes over 230 universiteter og over 180 junior colleges i landet. De to største universitetene er de nasjonale universitetene i Ho Chi Minh-byen og i Hanoi. Førstnevnte ble opprettet i 1995, sistnevnte i 1956 (med forløpere fra 1906 og 1918 som hoveduniversitet for Fransk Indokina) og slått sammen med flere andre universiteter i 1993. Begge disse universitetene består av flere enkelte universiteter.

De høyere utdanningsinstitusjonene kan kreve årlige studiegebyrer fra studentene på om lag 3000 kroner. Noen offentlige universiteter er fritatt maksgrensen og kan kreve vesentlig mer. En privatisering av sektoren er igangsatt og målet er at 40 prosent av studentene skal studere ved private utdanningsinstitusjoner i 2020. I 2015 var dette tallet 13 prosent, noe som peker på at dette kommer til å ta mer tid enn hva myndighetene har lagt opp til.

Antallet studenter har vokst kraftig fra 133 000 studenter i 1987 til 2,12 millioner studenter i 2015. Det gjennomføres reformer for å øke både studentantallet og utdanningskvaliteten innen høyere utdanning. I 2020 skulle så å si alle undervisere ved høyere utdanningsinstitusjoner ha master- eller doktorgrad, samtidig som studentantallet skulle økes med 125 prosent fra 2010 til 2020.

Universitetssystemet ligner på det amerikanske med tanke på grader. Kortere programmer med en varighet på to til tre og et halvt år avsluttes med Associate Degree (Cử Nhân Cao Đẳng) eller Junior College Graduation Diploma (Bằng Tốt Nghiệp Cao Đẳng). Bachelorgrader har vanligvis en varighet på fire år og mastergrader to år. Sistnevnte forutsetter bachelorgrad og opptakseksamen.

Flere vietnamesiske studenter studerer i utlandet, og en økende internasjonalisering av høyere utdanningssystemet er blant myndighetenes reformmål. Fra 1999 til 2016 vokste antallet vietnamesiske studenter i utlandet med hele 680 prosent, fra 8169 til 63703 studenter. De mest populære studielandene for vietnamesiske studenter er USA, Australia, Japan og Frankrike. Den økende studentmobiliteten gjenspeiler landets raske økonomiske vekst som gir den voksende vietnamesiske middelklassen finansielle muligheter til utenlandsstudier, samtidig som dette kan reflektere at antallet kvalitativt gode utdanningsmuligheter i landet fortsatt er begrenset.

Korrupsjon

Vietnam er et land med forholdsvis høy korrupsjon (plass 104 av 180 på Transparency Internationals Corruption Index i 2020). Dette påvirker også utdanningssektoren blant annet ved at både lærere og administrasjonspersonell bestikkes for eksempelvis å sikre skoleplass på en populær barneskole eller et universitet. Korrupsjonen i utdanningssektoren kan ytterlige vise seg i form av kjøp av universitetsgrader.

Historikk

Fram til 1980-tallet var landets utdanningssystem bygd opp etter sovjetisk modell. Innføringen av doi moi-reformene i 1986 førte til endringer i utdanningssystemet som for eksempel åpnet for private høyere utdanningsinstitusjoner. Kommunistpartiet har hele tiden beholdt kontrollen og styrt utdanningssystemet sentralistisk. I de senere årene har regjeringen begynt å gi høyere utdanningsinstitusjoner større frihet.

Fram til 2005 var kun barneskolen obligatorisk, siden har det blitt arbeidet med å få alle barn i skolen fram til de er 15 år gamle og har fullført ungdomsskolen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg