Skole og utdanning i Thailand

I 2020 gikk 73,1 prosent av barna på et førskoletilbud som barnehage. Dette gjaldt omtrent like mange jenter som gutter. Barna går vanligvis på førskole fra de er tre år gamle. Førskolen varer vanligvis i tre år og inndelt i ulike programmer etter barnas alder. De eldste barna har mer omfattende program for å forberede barna til skolestart. Førskoler som fokuserer på lek og læring er mest utbredt.

Det finnes både offentlige og private barnehager i Thailand som inngår i landets førskoletilbud. De fleste private barnehagene er i landets hovedstad Bangkok. De offentlige førskolene er gratis mens man må betale for de private. Barna kan gå i barnehagen fra de er 18 måneder.

Så å si alle barn i Thailand går på barneskolen i seks år fra de er seks år gamle. Undervisningen er både gratis og obligatorisk.

I utgangspunktet er alle skoler åpne for alle elever, men noen prestisjeskoler har opptakseksamen, særlig i urbane områder. Elevene får ikke lov til å ha mer enn fem timer undervisning om dagen, og kan maksimalt ha 1000 timer i løpet av et år. På timeplanen undervises det i thai, matematikk, naturfag, samfunnsfag, religion og kultur, kroppsøving, kunst, yrker og teknologi samt fremmedspråk.

Elevene må ta to nasjonale eksamener i løpet av barneskolen. Den første gjennomføres på slutten av tredje trinn med fokus på lese- og skriveferdigheter og den siste på slutten av barneskolen med fokus på å teste elevene i de viktigste skolefagene. Avslutningseksamen er en forutsetning for å fortsette på ungdomsskolen.

Så å si alle barn fullfører barneskolen (98,5 prosent i 2017), og nærmest alle barna (98,5 prosent i 2017) fortsetter på ungdomsskolen.

Elevene begynner på ungdomsskolen (eller lower secondary school) når de er 12 år gamle. Ungdomsskolen er obligatorisk og del av grunnutdanningen. Ved populære skoler kan elevene være nødt til å avlegge opptakseksamen eller delta i et lotteri, men det forekommer også bestikkelser for å sikre barna plass. Fagene i ungdomsskolen er de samme som i barneskolen, men elevene har nå mellom 1000 og 1200 timer i skoleåret.

På slutten av ungdomsskolen må elevene ta en nasjonal eksamen. Fagene som elevene testes i er thai, matematikk, naturfag, samfunnsfag, religion og kultur samt fremmedspråk.

Den videregående skolen (eller upper secondary school) er treårig. Videregående opplæring er ikke obligatorisk i Thailand. Elevene har mulighet til å velge mellom enten en yrkesfaglig og en akademisk linje.

De prestisjetunge videregående skolene har de samme opptakssystemene som de populære ungdomsskolene. Skolefagene er i utgangspunktet de samme som fra ungdomsskolen, og elevene har fortsatt mellom 1000 og 1200 timer i året. Elevene må ta avslutningseksamen i de samme fagene som ved slutten av ungdomsskolen. Vitnemål fra de avsluttende eksamenene får senere betydning dersom elevene ønsker å studere.

I Thailand tilbys det også videregående opplæring som er religiøst forankret, slik som buddhistiske eller muslimske skoler. Elever ved disse skolene må ved uteksaminering bestå en eksamen som tester troen deres.

I 2020 gikk 75,1 prosent av ungdommene i den aktuelle aldersgruppen på en videregående skole, litt flere gutter enn jenter. 11,3 prosent av elevene går på private videregående skoler (2015).

23,02 prosent av elevene i videregående går på yrkesfag (2020), flere gutter (27,4 prosent) enn jenter (18,5 prosent). Fra regjeringen side er det ønskelig at så mange som mulig tar yrkesrettet utdanning på grunn av mangelen på fagarbeidere. Yrkesutdanningen kombinerer vanligvis skolefag med arbeidspraksis. Elevene får velge mellom en lang rekke linjer som for eksempel jordbruk, fiskeri, turisme og gjestfrihet, tekstilfag, industri og data. Elevene må også avlegge en eksamen ved uteksaminering.

Nesten halvparten av alle unge studerer (49,3 prosent i 2016). Det finnes imidlertid store kjønnsforskjeller. Om lag 57,8 prosent av kvinnene studerer mens dette gjelder kun 41 prosent av mennene. Det offentlige opptakssystemet er basert på karakterer fra avslutningseksamen i videregående og resultater fra tre standardiserte opptakseksamener. Private utdanningsinstitusjoner kan ha egne kriterier.

Thailands eldste universitet er offisielt Chulalongkorn-universitetet som ble grunnlagt i 1917. Noen høyere utdanningsinstitusjoner, ikke minst Chulalongkorn-universitetet selv, har røtter tilbake til 1800-tallet. Det buddhistiske Mahachulalongkornrajavidyalaya-universitetet ble for eksempel startet som college i 1887, mens Mahidol-universitetets historie begynner med grunnleggelsen av Thailands eldste sykehus i 1888.

Det finnes en stor bredde og variasjon blant de høyere utdanningsinstitusjonene. Landet har både universiteter med mange fakulteter som driver med forskning, det finnes spesialiserte institusjoner som buddhist-universiteter og militærakademier samt community colleges som tilbyr kortere studieprogrammer og mer yrkesrettet utdanning. I tillegg finnes det to åpne universiteter som har mange campuser i landet og tilbyr fjernundervisning. Disse har forholdsvis lave opptakskrav og ble etablert på 1970-tallet for å imøtekomme etterspørselen etter universitetsutdanning, ikke minst i landlige strøk.

Landet har 156 høyere utdanningsinstitusjoner, av disse er 48 prosent private (2015). Disse har totalt 2,32 millioner studenter (2015). De aller fleste av disse studentene (2,14 millioner) tok bachelor- eller andre lavere grader. 17 prosent av studentene gikk på private utdanningsinstitusjoner i 2015.

Thailandske studenter er ikke veldig mobile, kun 1,3 prosent av dem studerer i utlandet (2015). De fleste av dem studerer i USA, fulgt av Storbritannia, Australia og Japan. Samtidig er Thailand et land som er populært blant asiatiske studenter og det tredje mest populære studielandet i Sørøst-Asia etter Malaysia og Singapore. Den største internasjonale studentgruppen i Thailand består av kineserne. Ved siden av akademiske grunner blir Thailand sett på som et rimelig alternativ til USA og Australia, samtidig som lokalbefolkningen er vennlige, en grunnleggende infrastruktur er på plass, det finnes vakre omgivelser, i tillegg til at landet oppfattes som trygt.

Thailand er et av landene i verden der eldrebefolkningen øker raskest. Mangel på etterspørsel etter høyere utdanning kan bli en trussel for mange universiteter og høyskoler, særlig de private. Mellom 2012 og 2016 falt studentantallet med 9 prosent fra 2,56 millioner studenter til 2,32 millioner studenter. I 2015 søkte bare 105 046 students de 156 216 tilgjengelige studieplassene slik at til og med prestisjetunge universiteter vurderer å gjennomføre kutt.

Utdanningssystemet i Thailand er preget av en del ulikhet, særlig med tanke på elevenes etniske og sosioøkonomiske bakgrunn.

Elever som ikke er etnisk thai har dårligere sjanser for å gå i barnehagen (58 prosent blant 3- og 4-åringene mot gjennomsnittlig 86 prosent, 2012). Dette gjelder også for det siste året i barnehage (74 prosent mot gjennomsnittlig 95 prosent, 2012).

Fattigdom har særlig senere i utdanningen en negativ innflytelse på elevenes muligheter. De fattigste har lavere sannsynlighet for å fortsette på ungdomsskolen etter barneskolen (64 prosent mot gjennomsnittlig 92 prosent, 2012). Disse barna har også dårligere sjanser til å fullføre ungdomsskolen enn en gjennomsnittlig elev (72 prosent mot 89 prosent, 2019). På videregående gjelder dette 50 prosent av de fattigste ungdommene mot gjennomsnittlig 71 prosent som begynner (2012) og 44 prosent mot 68 prosent som fullfører (2019). Kun 10 prosent av de fattige studerer mot 28 prosent av gjennomsnittet av den aktuelle aldersgruppa i befolkningen (2019).

Særlig små skoler på landsbygda sliter med å tilby god utdanning, ikke minst fordi de ikke alltid har tilgang på høyt utdannete lærere. Lærermangel er et problem for noen av skolefagene.

Thailands utdanningssystem har sine røtter fra 1200-tallet da thai-alfabetet ble utviklet. Adelen ble utdannet ved kongelige utdanningsinstitusjoner mens vanlige borgere kunne få utdanning ved de buddhistiske klostrene.

Siden 1800-tallete har Thailand orientert seg mot vestlige utdanningssystemer, ikke minst etter avskaffelsen av det absolutte monarkiet i 1932. I dag ligner forholdsvis store deler av utdanningssystemet på det amerikanske.

Siden 1990-tallet har utdanningssystemet i større grad blitt desentralisert.

Høyere utdanningssektoren har blitt kraftig utbygd for å imøtekomme den voksende etterspørselen etter studieplassene. Tidlig på 1970-tallet fantes det 130 000 studenter, i 2012 var det om lag 2,5 millioner studenter. Siden 1980-tallet har private utdanningsinstitusjoner vært del av den høyere utdanningssektoren.

I 1996 ble gratis og obligatorisk skolegang utvidet fra seks til ni år.

• Thailands befolkning
• økonomi og næringsliv i Thailand
• Thailands historie
• Thailands samtidshistorie
• utdanning

• Ministry of Education Thailand
• Education in Thailand (WENR country reports)
• UNESCOs sider om utdanning i Thailand
• Reviews of National Policies for Education. Education in Thailand. An OECD-UNESCO Perspective (UNESCO Digital Library, 2016)
• Thailands resultater (PISA 2018)