Skolesystemet i Haiti er ett av de svakeste i verden, og store deler av befolkningen får ikke oppfylt retten til utdanning. 59 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og landet preges av et ustabilt styresett og økonomiske utfordringer, samt sosial og politisk uro som i stor grad påvirker tilgangen til utdanning.
38,3 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (UNESCO, 2015). I aldersgruppen 15–24 år er nærmest 83 prosent lese- og skrivekyndige (UNESCO, 2015).
Utdanning blir høyt verdsatt blant befolkningen. Retten til gratis offentlig utdanning til alle er nedfestet i Haitis grunnlov. Det er det nasjonale utdanningsdepartementet som har ansvar for det offentlige utdanningstilbudet i Haiti. Flere tidligere ledere og myndigheter i Haiti har hatt uttalte mål og politiske forslag for å forbedre landets utdanningssystem. Myndighetene har ikke klart å innfri denne forpliktelsen overfor sine borgere. De har i en årrekke underfinansiert utdanning i sine nasjonale budsjetter og er avhengige av utviklingsbistand.
Som konsekvens er skolesystemet i Haiti kraftig privatisert og domineres av ikke-statlige tilbydere av utdanning som i stor grad har utradert det offentlige tilbudet. Religiøse, private og ikke-statlige organisasjoner står for mellom 80 til 90 prosent av utdanningstilbudet i landets om lag 15 000 grunnskoler. Disse innrullerer mer enn 80 prosent av elevene. En stor andel av de private aktørene krever skolepenger på tross av den grunnlovfestede retten til gratis utdanning. I gjennomsnitt koster det 80 amerikanske dollar i skolepenger for en elev per år, utenom utgifter til skolebøker, uniformer og transport. Dette bidrar til at utdanning er utilgjengelig for de fleste. Utdanningsdepartementet har ansvar for å regulere hele utdanningstilbudet, inkludert de private tilbyderne.
Det store jordskjelvet i 2010 bidro til en ytterligere svekking av utdanningssystemet i landet. Jordskjelvet førte til store ødeleggelser av infrastruktur og skolebygg. Det antas at 85 prosent av skolene i rammede områder ble ødelagt eller stengt over lengre tid. Ifølge utdanningsdepartementet i Haiti bidro jordskjelvet til at om lag 5000 skoler, 23 prosent, ble ødelagt, noe som førte til at om lag 2,9 millioner barn ble hindret fra skolegang. Tusenvis av offentlige ansatte og lærere mistet livet, og mellom 50 og 90 prosent av elevene og studentene ble internt fordrevne. I ettertiden hadde mange foreldre store utfordringer med å betale for barnas videre utdanning. Det har vært enorme behov for ekstern hjelp, og landet var avhengig av bistand for å kunne gjenoppbygge. Samtidig har Haiti vært preget av interne politiske maktkamper i tiden etter jordskjelvet.
Som undervisningsspråk har fransk over lang tid vært enerådende og er stadig det språket som dominerer. Kreolsk, som er språket majoriteten av befolkningen snakker har etter hvert vunnet innpass. Det estimeres at mindre enn 10 prosent av befolkningen snakker fransk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.