Barnehage på tur i Tartu (2017)
En barnehage på tur i Tartus gamleby, ikke langt unna universitetet.
Tallinns tekniske universitet (TalTech)
Tallinns tekniske universitet, grunnlagt i 1918, er landets eneste tekniske universitet. Bystene hedrer viktige forskere.

Utdanningssystemet i Estland følger et 6-3-3 løp bestående av seks år barneskole, tre år ungdomsskole og tre år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller sju år til de er 16 år og har fullført ungdomsskolen. Skolesystemet er desentralisert. Private utdanningsinstitusjoner finnes på alle nivåer i utdanningssystemet, men spiller en heller liten rolle.

Enn så lenge har de fleste skolene estisk som undervisningsspråk, men det finnes også skoler hvor det undervises på russisk. De russiskspråklige elevene oppnår svakere resultater enn de de estiskspråklige, og de stiller svakere på det estiskspråklige arbeidsmarkedet. I 2024 begynner en seksårig prosess for å innføre estisk som undervisningsspråk i hele skolesystemet. En lignende prosess skjer også i nabolandet Latvia (se skole og utdanning i Latvia).

Skoleåret begynner 1. september. Estland bruker 6,6 prosent av landets BNP på utdanning, langt mer enn EU-gjennomsnittet på 5 prosent (2020).

Førskolen

26,7 prosent av barna under tre år går i barnehage (koolieelne lasteasutus), et lavt tall i EU-kontekst (EU-gjennomsnitt: 32,3 prosent, 2020). En viktig grunn til dette er at Estland tilbyr foreldre betalt fødselspermisjon i totalt 605 dager. Mangel på barnehageplasser spiller også en viss rolle. Barn har krav på barnehageplass fra de er ett og et halvt år.

92 prosent av alle tre- til sjuåringer går i barnehage (EU-gjennomsnitt: 93,0 prosent, 2020). Det er ikke uvanlig at barn kan lese når de begynner i skolen; de skal være i stand til å lese tostavelsesord ifølge læreplanen.

Grunnskolen

Grunnskolen (põhikool) er niårig og består av en seksårig barneskole (algkool) og en treårig ungdomsskole. Barna begynner i skolen når de er sju år gamle.

Fagene i grunnskolen er:

  • estisk (eventuelt russisk eller andre morsmål)
  • litteratur (fra fjerde trinn)
  • estisk som fremmedspråk (for russiskspråklige barn)
  • fremmedspråk A
  • fremmedspråk B (fra fjerde trinn, kun obligatorisk for barn med estisk morsmål)
  • matematikk
  • naturfag
  • geografi (fra sjuende trinn)
  • biologi (fra sjuende trinn)
  • kjemi (fra sjuende trinn)
  • fysikk (fra sjuende trinn)
  • historie (fra fjerde trinn)
  • personlig, sosial- og helseundervisning
  • samfunnsopplæring (fra fjerde trinn)
  • musikk
  • kunst
  • kroppsøving
  • manuelle ferdigheter, husflid og heimkunnskap, teknologi
  • valgfag

De klart vanligste fremmedspråkene i skolen er engelsk og russisk, etterfulgt av tysk. Fransk og spansk spiller en heller ubetydelig rolle.

Religionsundervisning er frivillig, men skolene plikter å tilby religionsundervisning så lenge det finnes minst 15 interesserte elever på samme nivå.

PISA

Estland er landet i Europa med de beste resultatene under PISA-undersøkelsen i 2018 og skårer bedre enn selv Finland, som er kjent for sitt gode utdanningssystem. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn hadde lite å si for deres resultater. Videre finnes få elever som skårer dårlig, både med tanke på leseferdighetene, matematikk og naturfag.

Blant de mange suksessfaktorene nevnes for eksempel en lang utdanningshistorie der utdanning har vært tett knyttet opp til landets identitet og kultur, ikke minst i møte med fremmede herskere (se Estlands historie). Samtidig var estiske pedagoger som Carl Heinrich Niggol (1851–1927) interessert i de fremste internasjonale undervisnings- og læringsmetodene og inkluderte for eksempel Montessori-pedagogikken i barnehagene. På 1990-tallet arbeidet landet sammen med finske pedagoger, noe som førte til at skolene ble stilt friere i forhold til læreplanene.

Dagens undervisning er sentrert rundt barnet og prøver å bringe fram det beste i det. Lærere og utdanningsinstitusjoner har stor frihet og nyter tillit. Skoleinspeksjoner gjennomføres først og fremst ved skolene som sliter. Likestillingen står sterkt, både med tanke på elevenes økonomiske bakgrunn og deres evner. Finansieringen av skolesystemet tar hensyn til kommunens demografiske og sosioøkonomiske profil. Alle elever får varme skolemåltider. Estland er et lite land, noe som åpner for fleksibilitet og raske reformer, for eksempel innen digitalisering.

Videregående opplæring

Den treårige videregående skole er gratis, men ikke obligatorisk i Estland. Elevene kan gå på en allmennfaglig skole (keskkool/gümnaasium) eller yrkesfaglig skole (kutseõppeasutus). Omtrent 70 prosent velger allmennfaglig undervisning, omtrent 26 prosent velger yrkesfag.

Fagene i den allmennfaglige skolen er stort sett identiske med fagene på ungdomsskolen. Blant valgfagene i videregående er særlig IKT populær som velges av halvparten av elevene.

Den videregående skolen avsluttes med en nasjonal eksamen.

Vanlig treårig yrkesfaglig skole har en forholdsvis lav praksisandel og gir også studiekompetanse. Den velges av 40 prosent av yrkesfaglige elever. Omtrent like mange elever velger kortere programmer med høyere praksisandel som ikke gir studiekompetanse.

85,9 prosent av ungdommene mellom 20 og 24 år har fullført videregående opplæring (EU-gjennomsnitt: 84,6 prosent, 2021).

Høyere utdanning

Høyere utdanning tilbys ved yrkesfaglige skoler for høyere utdanning (rakenduskõrgkool) og ved høyskoler og universiteter (ülikool). Det finnes 18 universiteter og høyskoler i landet, 13 offentlige og fem private (2023). Størst er universitetet i Tartu med 14 000 studenter, etterfulgt av Tallinn Tekniske Universitet (9000 studenter) og universitetet i Tallinn (7000 studenter). Det er også disse tre uiversitetene som dukker opp i internasjonale universitetsrankinger; særlig universitetet i Tartu har et godt rykte.

44 131 studenter studerer i landet (2022). 43,2 prosent av alle 25- til 34-åringer har fullført høyere utdanning (EU-gjennomsnitt: 41,2 prosent, 2021).

Historikk

Den estiske skolehistorien starter på 1200-tallet med kirkeskoler. Det første gymnaset ble etablert av jesuitter i 1583. Den svenske kongen Gustav 2 Adolf opprettet landets første universitet i Tartu i 1632. På slutten av århundret fantes det en skole i nesten hver menighet, og omtrent 70 prosent av befolkningen hadde lese- og skriveferdigheter. Mot slutten av 1800-tallet hadde andelen økt til 96 prosent.

Siden midten av 1990-årene har utdanningssystemet gjennomgått en rekke reformer. Fram til året 2000 fikk alle estiske skoler datamaskiner, fram til 2001 internettilgang.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ministry of Public Instruction and Social Welfare of the Republic of Estonia (1932): The Organization of Public Instruction in Estonia. Tallinn: Estonian State Printing Office. Les boka i Internet Archive

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg