Da Canada ble en uavhengig forbundsstat i 1867, ble ansvaret for all utdanning lagt til provinsene. Denne ordningen ble opprettholdt i grunnloven av 1982. Landets 10 provinser og 3 territorier har sine egne lover og et utdanningsdepartement som fører faglig og pedagogisk tilsyn med skolene. Noen provinser har også et eget departement for høyere utdanning.
I 1967 ble rådet av undervisningsministre (Council of Ministers of Education, Canada, CMEC) opprettet, primært for å samle data og innlede forskning og spre informasjon av nasjonal interesse. Rådet for utdanningsstatistikk (Canadian Education Statistics Council) ble etablert i 1989. Det har styrket samarbeidet mellom provinsene og forbundsregjeringen. Samme år ble et nasjonalt evalueringsinstrument for skrive-, lese-, og matematikkferdigheter for grunnskolen (School Achievement Indicators Program) utarbeidet for å hjelpe provinsene i deres planlegging. Forbundsregjeringen bærer alle utgifter til indianernes og inuittenes utdanning i grunnskolen og videregående skole.
Selv om skolesystemet varierer noe fra provins til provins, er det store likheter i utdanningsløpet. Den obligatoriske skolen starter i 5- eller 6-årsalderen og varer til 13- eller 14-årsalderen. Deretter følger 3–5-årig videregående skole. Nesten alle elevene fortsetter i videregående skole. Videregående utdanning er ikke differensiert, dvs. at kurs i allmenne fag og yrkesrettede fag tilbys innenfor samme skole. Det samlede skoleløpet er 12 år i de fleste provinser. Undervisningsspråket er engelsk eller fransk. Ca. 6 % av elevene går på private skoler.