Skilling-Magazin

Bladet ble grunnlagt i 1834 av Peter Andreas Brandt og et prøvenummer ble utgitt i 1834. Første nummer ble imidlertid ikke utgitt før 9. Mai 1835, da av bokhandlerne Carl August Guldberg og den polske flyktningen Adam Alexander Dzwonkowski. Fra 1844-47 var bokhandleren C.A. Dybwad utgiver sammen med Dzwonkowski, før boktrykkeren Wilhelm Christian Fabritius tok over i 1847. Redaktør til 1856 var Carl August Guldberg, senere Hartvig Marcus Lassen (1856-1891) og en kort periode i 1891 Nordahl Rolfsen.

Nye xylografiske teknikker ga på begynnelsen av 1800-tallet muligheter til å trykke bilder av relativt høy kvalitet sammen tekst. Xylografi eller trestikk ble den dominerende teknikken for å trykke bilder i pressen gjennom nesten hele 1800-tallet, og Skilling-Magazin var det første norske bladet til å ta i bruk xylografiske illustrasjoner.

Siden Norge ikke hadde noen praktiserende xylografer var de fleste illustrasjonene de første årene stereotypier kjøpt inn fra engelske, franske og tyske blader. Noen norske illustrasjoner ble også spesialbestilt fra utenlandske verksteder, fra London, fra Andrew, Best og Leloir i Paris, samt A.C.F. Finch i København. Fra 1840- og 50-tallet publiserte bladet stadig mer originale bilder laget av norske xylografer.

Skilling-Magazin hadde omtrent 2000 abonnenter da det først kom ut, noe som ifølge utgiverne var et antall som neppe tidligere var oppnådd på så kort tid i Norge. Midt på 1840-tallet hadde opplaget gått ned til rundt 1500, og Dzwonkowski og Dybwad innførte pengelotterier for å øke abonnenttallet. Senere steg sannsynligvis opplaget igjen, og midt på 1860-tallet ble i overkant av 2000 eksemplarer hver uke sendt med posten til abonnenter rundt om i landet. Bladet fikk tidlig portomoderasjon og det ble besluttet at 97 gratiseksemplarer skulle deles ut til særdeles gode elever i allmueskolene på statens regning. Skilling-Magazin var også et populært låneobjekt på de mange allmuebibliotekene som ble etablert fra 1840-tallet.

Gjennom sin lange levetid overlevde Skilling-Magazin en rekke store endringer i blad- og avisbransjen. De første årene ble Skilling-Magazin trykket på relativt enkle trepresser, på slutten av 1840-tallet skaffet trykkeren, W.C. Fabritius, en hurtigpresse (sylinderpresse) og i 1856 la han inn damp. Mot slutten av 1800-tallet kom også en rekke nye i fotomekaniske reproduksjonsteknikker som gradvis erstattet de xylografiske illustrasjonene.

Skilling-Magazin hadde fra starten 8 sider i kvartformat (27 x 17,5 cm). Fra midten av 1850-tallet forsøkte man seg med en rekke tilleggsblader av forskjellig karakter. Fra 1861 tok det opp tilleggsbladet Ugeskrift for Landmænd og doblet sideantallet.

På 1880-tallet hadde Skilling-Magazin blitt noe gammeldags, mer moderne familieblader og mer spesialiserte fagtidsskrifter hadde overtatt mange av leserne. I mars 1891 ble lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen hentet inn som redaktør. Frakturskriften ble byttet ut med antikva og stoffet ble mer variert og av høyere kvalitet. Til tross for forsøkene ble 1891 Skilling-Magazinets siste årgang, og bladet gikk inn etter 56 år.

• Illustreret Nyhedsblad

• Edvardsen, Erik Henning. “Den tidligste ukepresse i Norge,” i Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader: aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad. Oslo: Aschehoug, 1997, s. 7–59.
• Lassen, Hartvig. Fortællinger af Skilling-Magazinet. Kristiania: Fabritius, 1884.
• Mortensen, Aug. “Boktrykkerkunstens Indførelse i Norge: Kritiske bemerkninger væsentlig paa grundlag av bibliotekar J.C. Tellefsens efterladte manuskripter.” i Mindeskrift i anledning Fabritius’ boktrykkeris 75-aars jubilæum 1844 – 1. januar – 1919. Kristiania: Fabritius, 1919.
• “Skilling-Magazin” i Just, Carl og Øivind Seip Berggrav. Fabritius & sønner: institusjonen Scheibler: i Gutenbergs tjeneste gjennom 125 år. Oslo: Fabritius & sønner, 1969.
• Stensrud, Iver Tangen, “The magazine and the city. Architecture, urban life and the illustrated press in nineteenth-century Christiania.” Doktorgradsavhandling. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2018. Spesielt kapittel 3.