Skaugum

Skaugum. Hovedbygningen tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, ferdig 1932. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Skaugum
Hovedbygningen på Skaugum, fotografert i 1969.
Skaugum
Av .

Skaugum er storgård i Asker, beliggende ved Semsvannet ved foten av Skaugumsåsen. Gården har et totalareal på 1215 dekar, hvorav 480 dekar dyrket mark. Gården er mest kjent som kronprinsens residens, og eies av den norske kongefamilien siden 1929.

Faktaboks

Også kjent som

eldre skrivemåte Skougum

Eierhistorie

Skaugums gamle hovedbygning
Skaugums gamle hovedbygning (oppført i sveitserstil 1891, totalt ombygd 1909) gikk tapt i brann i 1930.
Kronprinsfamilien på Skaugum 1934
Kronprins Olav, kronprinsesse Märtha og prinsessene Ragnhild og Astrid på Skaugum i 1934. Hovedbygningen (i bakgrunnen) var da helt ny; familien flyttet inn i 1932.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Navnet kommer av Skogheimr, 'skoggården'. Gården lå i middelalderen svært sentralt, med flere veier som førte over valdet. Hele herredet gikk unner navnet Skogheim, før det fikk navn etter kirken og ble til Asker. Den sentrale beliggenheten fremheves ved at det på fjelltoppene rundt Semsvannet ligger tre bygdeborger. Det er 15 gravhauger på gårdsvaldet og det er gjort arkeologiske funn fra stein- og jernalder.

Skaugum bestod i middelalderen av tre bruk frem til svartedauen. I 1390-årene var det to bruk på gården, men disse ble senere samlet til en gård. Den var da kirkegods og tilhørte Mariakirkens prosti og Nonneseter kloster. Den forble en bondegård til 1640-årene da sorenskriver Morten Lauritzen (Ugla; ca. 1606–1665) ble eier av 4/5 av gården. Han bodde på Skaugum og samlet for øvrig det store godset som senere er kjent som Bogstad- eller Nordmarkgodset. Morten Lauritzen ble i 1652 rådmann i Christiania og flyttet inn til byen. Senere tilhørte gården karttegneren, kaptein Johan Gustav von Gorgas (1681–1741). Gården tilhørte deretter en rekke embetsmenn.

I 1729 kjøpte oberst Otto Jonas Biørnsee (Bjørnson; 1682–1770) Skaugum. Neste eier ble sognepresten i Asker, Frantz Vogelius (1699–1755). Under hans eiertid overnattet kong Frederik 5. (1723–1766) i 1749 på gården under sin store Norgesreise. Deretter eide oberst Mathias Thams (1691–1776) gården. Han solgte i 1772 Skaugum til bonden Erland Pedersen Gjellum (død 1780). Gården forble i hans slekt til oldebarnet Petter Erlandsen Skaugum (1821–1857) døde. Hans enke, Emilie (Milla) Catrine Marie Krefting (1824–1896), giftet seg med stabssersjant Herlof Rudolf Stabenfeldt (født 1826), som utvandret til Amerika. Gården ble i 1870 solgt til gårdbruker Gulbrand Larsen (1810–1889). Skaugum gikk i arv til to av hans døtre, som drev gjestgiveri på gården. Blant gjestene var Sverige og Norges dronning, Sofie (1836–1913), og hennes sønn, prins Carl, hertug av Västergötland, far til kronprinsesse Märtha (1901–1954).

Skaugum ble i 1891 solgt til kongelig fullmektig Christopher Janson Nagel Nicolaysen (1837–1919), gift med Thea Marie Meyer (1842–1904). De oppførte en ny, stor hovedbygning på gården. Da Nicolaysen ble enkemann solgte han gården til Norges minister (ambassadør) i Madrid, senere i Paris, Frederik (Fritz) Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (1855–1942). Han bygget om hovedbygningen i fransk stil.

I 1929 solgte Wedel Jarlsberg Skaugum til kong Haakon 7. (1872–1957) for 120 000 kroner (4 750 000 kroner i 2023). Gården ble overlatt til kronprins Olav (1903–1991) og kronprinsesse Märtha, og benyttet som deres bolig. Gården ble i 1930 herjet av brann, og en ny hovedbygning ble oppført.

Under andre verdenskrig ble gården i 1940 beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten, og benyttet som bolig av rikskommissær Josef Terboven (1898–1945). Han begikk selvmord i en bunker på Skaugum 8. mai 1945.

Kronprinsparet flyttet etter krigen tilbake til Skaugum. Kronprinsessen bodde på Skaugum til sin død i 1954. Kronprins Olav benyttet gården som bolig deler av året, også etter at han ble konge i 1957, og hans offisielle residens ble Slottet i Oslo.

Kong Olav 5. overdro i 1969 Skaugum til daværende kronprins Harald (født 1937), som bodde på gården sammen med kronprinsesse Sonja (født 1937). De ble kongepar i 1991 og ble boende på Skaugum til 2001, da de flyttet inn i den nye kongeleiligheten på slottet i Oslo. Skaugum ble fra 1. januar 2002 overdratt til kronprins Haakon (født 1973) og kronprinsesse Mette-Marit (født 1973).

Jordbruket

Skaugum
Gårdsarbeid på Skaugum, en gang etter 1932.
Av /Nasjonalbiblioteket.

I 1826 hadde gården 330 dekar innmark, og fødte fire hester, 14 storfe og 14 småfe. I 1939 hadde gården 507 dekar dyrket jord, og fødte fem hester og 42 storfe. Det var melkeproduksjon på Skaugum til 2010, da de 110 kyra ble solgt. Gården har deretter drevet med planteproduksjon.

Under Skaugum var det fire husmannsplasser, Sagvollen, Diket, Skaugumsbråten og Holtet.

Skaugum hadde kvern ved Askerelva. Den nevnes første gang i 1690 og var i bruk til midten av 1800-tallet. Her lå også gårens sag, som er nevnt første gang i 1618. Den ble nedlagt i 1688. Det var også en periode en kalkovn på gården.

Bygningshistorie

Skaugum
Flyfoto av Skaugum.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Brannen på Skaugum
Brannen på Skaugum 20. mai 1930.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CCO 1.0

På Skaugum fantes det en gammel hovedbygning i én etasje. Da Gulbrand Larsen oppførte en hovedbygning i sveitserstil, ble denne bygningen økonomibygning. Da gården ble solgt igjen 1891, oppførte den nye eieren, C. J. N. Nicolaysen, en ny stor trebygning, også den i sveitserstil, med et høyt tårn. Arkitekt var Herman Major Backer. Minister Fritz Wedel Jarlsberg bygget om hovedbygningen i klassiserende fransk villastil. Denne bygningen ble ødelagt i brann i 1930. Mye av innboet ble reddet. Redningsarbeidet ble ledet av kronprins Olav selv.

Arkitekt Arnstein Arneberg fikk oppgaven med å tegne en ny bolig for kronprinsparet. Den nye bygningen ble oppført i mur. Dette er en vinkelbygning med en lang hovedfløy mot hagen, og økonomifløy mot gårdsplassen. Begge fløyene har slake valmtak. Stiluttrykket er karakteristisk for mange av Arnebergs store villaer – moderne, men ikke radikalt og funksjonalistisk. I 1932 kunne kronprins Olav og kronprinsesse Märtha ta det nye huset i bruk.

Det er flere andre bygninger på gården, blant annet en stor driftsbygning.

Garden har ansvaret for vaktholdet på Skaugum.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg