Men større endringar var i emning. Aarbakke-gruppa, ei ekspertgruppe dominert av skatteøkonomar, la i 1989 fram ei skisse til ei djuptgripande reform av systemet for bedrifts- og kapitalskattlegging.
Arbeidet med reforma heldt fram i Finansdepartementet under skiftande regjeringar. Arbeidet blei først drive av finansminister Arne Skauge og statssekretær Trond Reinertsen i Syse-regjeringa og deretter av finansminister Sigbjørn Johnsen og statssekretær Svein Harald Øygard i den tredje Brundtland-regjeringa.
Etter intense forhandlingar mellom Arbeidarpartiet og Høgre på Stortinget blei skattereforma vedteken i 1991. Reforma innebar store kutt i skattesatsane og fjerning eller avgrensing av ei lang rekkje frådrag.
Reforma innførte eit såkalla «dualt» system for inntektsskatt. Systemet kombinerte ein låg, flat sats på dei fleste typar kapitalinntekt (28 prosent) med høgare, progressive satsar på arbeidsinntekt (opptil vel 50 prosent). Dette innebar òg ein reduksjon av rentefrådraget til 28 prosent flatt.
Hovudutfordringa med dette systemet var å hindre at skilnaden i satsar blei utnytta. Derfor blei det innført ein delingsmodell for å skilje mellom arbeids- og kapitalinntekt i einmannsføretak og små verksemder. Eit område som blei lite ramma av omlegginga, var bustadskattlegginga: bortsett frå kutt i rentefrådraget førte reforma vidare den svært fordelaktige skattlegginga av bustader.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.