tidl. Jesus Siraks sønns visdom, det eldste og lengste av Det gamle testamentes apokryfe skrifter, og et utpreget eksempel på jødisk visdomslitteratur med ordspråk, leveregler, formaninger og dikt til visdommens pris. Særegen er den såkalte Laus Patrum (44,1–49,16), der fedrene lovprises. Betegnelsen Sirak er en amputert versjon av verkets tittel på gresk. I latinsk tradisjon kalles det Ecclesiasticus, en tittel som ennå brukes i mange vestlige bibelutgaver.
I sin helhet er skriftet bare bevart på gresk, men det ble opprinnelig skrevet på hebraisk ca. 180 f.Kr. av Jesus ben Sira, dvs. Jesus, sønn av Sirak. Han var en skriftlærd visdomslærer i Jerusalem, og identifiserer visdommen med den jødiske lov. Skriftet preges også av hellenistiske impulser og har misogyne trekk. Forfatterens sønnesønn i Egypt oversatte det til gresk i 132 f.Kr., og skrev et forord som er en viktig kilde til skriftets opprinnelse.