før-israelittisk borg på den østligste haugen i Jerusalem, erobret av kong David (ca. 1040–970 f.Kr.). Senere betegnelse for hele området, som også omfatter tempelberget nord for Sion (2 Sam 5,7; Sal 2,6). Sion skulle bli samlingspunktet i den messianske tiden (Jes 2, 2–3). Denne tanken ble så overført til det «himmelske Sion» (Hebr 12,22–24).
I det moderne Jerusalem er navnet brukt om den vestligste haugen, etter en uriktig opplysning hos historieskriveren Josefus.
I sionismen er Sion en poetisk-religiøs betegnelse på Jerusalem og landet Israel.