Sikem

Stedet var bebodd allerede i på 4000-tallet, og i mellombronsealderen (cirka 2000–1500 fvt.) ble byen etter hvert både et politisk, økonomisk og religiøst sentrum i Kanaan. Byen lå lenge under egyptisk overherredømme, men hadde sin egen konge. Sikem ble som flere andre kanaaneiske byer ødelagt på 1100-tallet fvt., men fikk ny betydning da kong Salomos sønn, Jeroboam 1 (900-tallet fvt.), gjorde den til hovedstad i det israelittiske Nordriket. Hele området ble erobret av assyrerne i 724 fvt. Ifølge vanlig assyrisk praksis, ble en stor del av innbyggerne ført i eksil til Assyria, og nye innbyggere ble flyttet til de erobrete områdene .

Etter Assyrias fall i 609 fvt. var det tidligere israelittiske Nordriket (Samaria) underlagt både babylonske, persiske og hellenistiske herskere. Allerede på Aleksander den stores tid (356–323 fvt.) ble byen gjenoppbygd. Siden den ligger like ved samaritanernes hellige fjell, Gerizim, fikk byen raskt en større samaritansk befolkning. Samaritanerne bygget sitt eget offersted og tempel på Gerizim-fjellet. I år 63 fvt. kom byen under romersk styre, og ifølge tradisjonen deltok mange samaritanere i den jødiske krigen mot romerne (64– 70 evt.). I løpet av krigen ble byen lagt i grus og etter hvert fraflyttet. Etter jødenes nederlag i krigen grunnla romere en ny by i utkanten av den gamle byen Sikem, og døpte den Flavia Neapolis. Romerske soldater ble oppfordret til å bosette seg der.

Inntil begynnelsen av 1900-tallet var oldtidsbyen Sikems nøyaktige beliggenhet et omstridt spørsmål. Den jødiske historieskriveren Josefus (cirka 37–100 fvt.) skriver at Sikem lå mellom Gerizim-fellet og fjellet Ebal. Tidlige kristne forfattere mente byen var et tidligere navn på byen Neapolis eller hadde ligget like i utkanten. Først i 1903 fant tyske arkeologer ruinene av det som engang hadde vært Sikem i landsbyen Tell Balata, rett øst for Nablus.

Det ble foretatt utgravninger gjennom flere perioder utover på 1900-tallet, blant annet av den amerikanske arkeologen William G. Dever på 1970-tallet. I senere tid er avsluttende arbeider utført av arkeologer fra universitet i Leyden og i samarbeide med de palestinske selvstyremyndigetene og UNESCO.

De eldste lagene i den gamle byen stammer fra 4000-tallet fvt. og viste at byen allerede den gang hadde hus bygget av murstein og med fundamenter av stein. Fra sen kanaaneisk tid (1200-tallet) er det funnet rester etter både en borg eller tempel, og fra tidlig israelittisk tid (cirka 1000 fvt.) er det funnet typiske israelittiske fireromshus.

Sikem regnes som et hellig sted for både jøder, samaritanere og kristne. Ifølge 1. Mosebok var Sikem det første stedet der Abraham og hans familie slo seg ned etter at de kom til Kanaan, og fikk bekreftelse fra Gud (JHVH) på at dette landet var gitt til Abrahams slekt (1. Mosebok kapittel 12, vers 6–7). Senere skal også stamfaren (patriarken) Jakob ha bygget et alter i Sikem (1. Mosebok kapittel 33, vers 20). En brønn i utkanten av utgravningsområdet kalles fremdeles «Jakobs brønn», og mange troende mener den virkelig er fra hans tid.

I henhold til bibelsk tradisjon ligger også stamfaren Josefs grav i det området som engang tilhørte byen Sikem (Josva kapittel 24, vers 32). Ifølge bibelteksten døde han i Egypt, men hadde ønsket å bli lagt til hvile et annet sted (1. Mosebok kapittel 50, vers 26). I Josvas bok (Josva kapittel 24, vers 32) fortelles det at de vandrende israelittene hadde ført Josefs ben med seg gjennom Sinai, og at de la dem til hvile i Sikem.

I nærheten av selve utgravningsområdet ligger et en bygning som inneholder en sarkofag som anses å være Josefs siste hvilested. Gravmonumentet regnes som et hellig sted for både jøder, samaritanere, kristne og tradisjonelt også for muslimer (Palestinere knytter nå stedet heller til den muslimske sjeiken Yosef Dawiqat som levde for to hundre år siden. Ifølge en annen muslimsk tradisjon er Josef begravet i Hebron.)

Jøder anser graven som et av jødedommens aller helligste steder, og mange ønsker derfor å be her, noe som skaper konflikter med den lokale palestinske befolkningen. Bygningen over graven ble ødelagt av palestinere i år 2000, men er senere restaurert. Jøders tilgang til bønnerommet er fremdeles omstridt, og tilgangen til bønnestedet er begrenset.

Sikem omtales også i Det nye testamentet. i Apostelenes gjerninger fortelles det at Abraham hadde kjøpt en grav i Sikem, og at både Jakob og «våre fedre» ble ført til Sikem og gravlagt der (Apostlenes gjerninger kapittel 7, vers 16). Mange forskere mener også at byen Sykar, som nevnes i Johannesevangeliet skal være identisk med Sikem (Johannes evangeliet kapittel 4, vers. 6). I så fall skal også handlingen i fortellingen om Jesus og den samaritanske kvinnen ha utspilt seg her (Johannesevangeliet kapittel 4, vers 7–25).

• Nablus
• det gamle Israel
• det jødiske folkets tidlige historie
• Kanaan
• Tell