Sigvald Skavlan – Store norske leksikon

Faktaboks

Sigvald Skavlan

Født

27. desember 1839, Stranda, Møre og Romsdal

Død

4. november 1912, Kristiania (Oslo)

Virke

Prest, skolemann og salmedikter

Familie

Foreldre: Sogneprest og stortingsmann Aage Schavland (1806–76) og Gerhardine Pauline Bergh (1817–84).

Gift 1) 23.8.1870 i Drammen med Hildur Lydia Egidius (17.6.1835–22.1.1892), datter av generalkonsul Georg Frederik Egidius (1800–56) og Karen Magdalene Thorne (f. 1803); 2) 7.10.1893 i Kristiania med Cecilie Cathrine Larsen (10.5.1851–6.5.1931), datter av kjøpmann Peter Andreas Larsen (1822–75) og Mathilde Elisabeth Gløersen (1828–1906).

Bror av Olaf Skavlan (1838–91), Einar Skavlan (1845–1923; se NBL1, bd. 13), Aage Skavlan (1847–1920; se sst.) og Harald Skavlan (1854–1908; se sst.); farbror til Einar Kielland Skavlan (1882–1954); svoger til Ludvig Daae (1829–93), Elling Holst (1849–1915) og Alfred W. G. Larsen (1863–1950).

Sigvald Skavlan var en norsk geistlig. Han ble cand.theol. i 1864. Fra 1865 var han sjømannsprest i Antwerpen, fra 1869 lærer ved Trondheims døveinstitutt og fra 1872 forstander samme sted. Fra 1877 var han sogneprest i Askøy, fra 1887 residerende kapellan og fra 1894–1911 sogneprest ved Vår frue kirke i Trondheim.

Skavlan var preget av den vekkelsen som utgikk fra Gisle Johnson, var interessert i det kristne ungdomsarbeidet og stiftet Trondheims ynglingeforening. Han var også en produktiv religiøs dikter. Etter hans død utkom salmesamlingen Stav og harpe (1913). Skavlan er representert i Norsk salmebok 2013 med salmen Å, fikk jeg kun være den minste kvist (1890).

Han var bror av Olaf Skavlan.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Sigvald Skavlan

Historisk befolkningsregister-ID: pu00000000157001

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Den norske kirke

Hallgeir Elstad

Professor i norsk kirkehistorie, Universitetet i Oslo