Faktaboks

Sigurd Jorsalfare

Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare

Født
1090
Død
26. mars 1130
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Virke
Konge
Familie

Foreldre: Kong Magnus 3 Olavsson Berrføtt (1073–1103) og Tora.

Gift ca. 1116–1120 med Malmfrid Mstislavsdatter (ca. 1100–ca. 1140).

Halvbror av kongene Øystein 1 Magnusson (ca. 1088–1123), Olav Magnusson (1098–115) og Harald 4 Gille (ca. 1102–1136) og av Sigurd Slembe (død 1139); far til kong Magnus 4 Sigurdsson Blinde (ca. 1115–1139) og Kristin Sigurdsdatter (ca. 1125–1178); svigerfar til Erling Skakke (død 1179); morfar til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84).

Sigurd Jorsalfare og kong Balduin

Den norske kongen Sigurd Jorsalfare fikk sitt tilnavn på grunn av sin deltakelse i det første korstoget til Jerusalem, der han hjalp kong Balduin med å erobre borgen Sidon (nå Saida i Libanon). Illustrasjon av Gerhard Munthe.

Sigurd Jorsalfare, også kjent som Sigurd Magnusson, var Norges konge fra 1103 til 1130. Tilnavnet Jorsalfare fikk han fordi han reiste på korstog til Jerusalem (på norrønt kalt Jorsal) i 1110–1111.

Sigurd var ifølge sagaene sønn av Magnus Berrføtt og en hærtatt engelsk kvinne «av god ætt». Han fulgte faren på dennes siste vesterhavstog til Irland i 1102–1103, og ved hjemkomsten ble han tatt til konge sammen med brødrene Øystein og Olav. Olav døde i 1115, Øystein i 1123, og Sigurd var deretter enekonge til sin død i 1130.

Korstog

Sigurd Jorsalfare
På korstoget var Sigurd også i Miklagard, «den store byen», som var nordmennenes navn på Konstantinopel (nå Istanbul). Gerhard Munthes illustrasjon for Magnussønnenes saga i Heimskringla, 1899-utgaven. «Kong Sigurd og hans menn rir inn i Miklagard.»

I 1108 seilte Sigurd fra Norge med en flåte av korsfarere. Underveis kjempet de mot maurerne i Spania. I 1110 kom de til kongeriket Jerusalem. I år 1111 hjalp de kong Balduin av Jerusalem i erobringen av Sidon, gjestet keiseren i Konstantinopel og vendte landeveien hjem over Ungarn og Tyskland. Fra Norge foretok han i 1123 et nytt korstog til det halvt hedenske Småland.

Norsk konge

Under Sigurd og brødrene hans hadde kirken gode vilkår; Stavanger bispedømme ble opprettet og den faste årstienden introdusert. Han skal også ha bygd kirke og kastell i Konghelle på grensen mot Danmark (nå i Bohuslän i Sverige). Her skal han ha plassert en relikvie, en flis av det hellige kors, som han fikk da han var i Jerusalem.

Sigurd ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo, hvor i hvert fall kor og tverrskip må ha stått ferdig i 1130. Som tronarving etterlot han seg frillesønnen Magnus. Med dronning Malmfrid hadde han datteren Kristin, som ble gift med Erling Skakke.

Sigurds hodeskalle

Sigurds angivelige hodeskalle oppbevares i slottskapellet på Akershus i selskap med avdøde medlemmer av vår nåværende kongefamilie. En C-14-undersøkelse foretatt i 2013 påviste imidlertid at hodeskallen tilhørte en ukjent mann som levde på 1500-tallet.

I moderne kultur

I litteraturen er Sigurd Jorsalfare behandlet av blant andre Bjørnstjerne Bjørnson i skuespillet Sigurd Jorsalfar, 1872. Musikken til stykket er av Edvard Grieg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg