Sigrid Undset

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

Sigrid Undset. Ungdomsbilde. Fotografert ca. 1900 av H. Ingeberg i Kristiania.

Sigrid Undset i arbeidsværelset sitt på Bjerkebæk.

Sigrid Undset, født i Kalundborg, Danmark, norsk forfatter, datter av I. Undset. Debuterte 1907 med ekteskapsromanen Fru Marta Oulie. Året etter kom novellesamlingen Den lykkelige alder, skildringer fra de hjemløses Oslo, de fattige menneskene fra kontorer og butikker, hvor hverdagsmiljøet er hyblene og de billige pensjonatene. Samtidig fordypet hun seg i middelalderen og skrev Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (1909). I 1910 utgav hun diktsamlingen Ungdom. Med romanen Jenny (1911) vant hun sin første suksess. Romanen er en skildring av en kvinnes lengsel ut av sin egosentriske livsholdning. Den realistiske behandlingen av det erotiske problem fremkalte vidløftige debatter i dagspressen. Deretter fulgte Vaaren (1914), en roman som setter ekteskapet i sentrum; på det må alt bygges, hjem, samfunn, statsorden. Et foredrag, Det fjerde bud (1914), siden utgitt i Et kvindesynspunkt (1919), varsler om den religiøse krisen som fikk uttrykk i hennes overgang til katolisismen 1924.

Etter novellesamlingene Splinten av troldspeilet (1917) og De kloge jomfruer (1918), bilder av nåtidsmenneskers åndelige rådløshet, kastet Undset seg over virkeliggjørelsen av den plan hun fra sin tidligste ungdom hadde båret på, en stor roman fra norsk middelalder. Kristin Lavransdatter (1920–22, ill. utg. med Håkon Stenstadvolds tegninger 1972) hører til storverkene innen historisk diktning og menneskeskildring i moderne norsk litteratur. Det er et tre-binds verk som tar til ved begynnelsen av 1300-tallet og strekker seg over et halvt århundre. Første bind, Kransen (filmatisert 1995), forteller om Kristins og Erlends lovløse elskov. Men det er forholdet til faren, Lavrans Bjørgulfssøn, som er skildret med størst intimitet. I annet og tredje bind, Husfrue og Korset, følger vi Kristins videre utvikling i hennes kamp mot egensindighet og egenvilje. I 1925 utkom Olav Audunssøn i Hestviken og 1927 dens fortsettelse, Olav Audunssøn og hans børn, en historisk roman fra siste fjerdedel av 1200- og første fjerdedel av 1300-tallet. Denne romanen er Undsets dypeste sjeleskildring, en beskrivelse av den anger og skyldfølelse som piner hovedpersonen, og som frykten for menneskenes dom hindrer ham i å fri seg fra. Hennes middelalderromaner gir kyndige og fascinerende bilder fra en svunnen tid.

Dobbeltromanen Gymnadenia (1929) og Den brændende busk (1930) foregår i nåtiden. På ny er det hverdagslivets trivialitet som skildres; men nå stilles banaliteten ikke lenger i motsetning til en romantisk skjønnhetsdrøm, men til et katolsk kristent livssyn. Beslektede motiver behandles i Ida Elisabeth (1932) og Den trofaste hustru (1936). I Elleve aar (1934) gir hun en merkelig levende skildring av sin barndom. Undset utgav også leilighetsskrifter som Katholsk propaganda og Hellig Olav, og oversatte en del islandske ættesagaer i Riksmålsvernets utgave. Et betydelig bidrag til norsk middelalderhistorie er Norske helgener (1937). I 1939 kom Madame Dorthea, en historisk roman fra 1700-tallet. Artikler, foredrag og reiseskildringer samlet Undset i en rekke bind som utgjør en meget vesentlig del av hennes forfatterskap, som Et kvindesynspunkt, Etapper (2 bd., 1929 og 1933), Selvportretter og landskapsbilleder (1938).

Tidlig opptrådte hun mot nazismen og andre statstotalitære tendenser og «nyhedenskapen» i det hele, bl.a. i det antinazistiske skrift Fortschritt, Rasse, Religion (1935). Under kampene 1940 ble hun oppfordret til å forlate landet (hun mistet sin sønn i felttoget), da man var redd for at tyskerne ville søke å sikre seg hennes person. I USA utfoldet hun en virkningsfull antinazistisk propaganda og skrev og talte om Norge og Norden. De viktigste av hennes publikasjoner er Return to the Future (1942, norsk utg. Tilbake til fremtiden, 1949) og Happy Days in Norway (1942, norsk utg. Lykkelige dager, 1947). En samling Artikler og taler fra krigstiden kom etter hennes død (1952). I USA gav hun ut et utvalg av Steen Steensen Blichers noveller med en innledning, som 1946 kom som bok på dansk og på norsk 1957. Den store helgenbiografien Caterina av Siena kom 1951; den er et betydelig verk og viser nært slektskap med middelalderromanene.

I 1922 bevilget Stortinget henne diktergasje. I 1928 fikk hun Nobelprisen i litteratur, som hun skjenket til allmennyttige formål, det meste til et fond til hjelp for familier med psykisk utviklingshemmede barn. Undset var i en årrekke medlem av Forfatterforeningens litterære råd; foreningens formann 1935–40. I 1947 ble hun tildelt Storkors av St. Olav, den første kvinne som har fått denne utmerkelsen. Undset var gift med maleren A. C. Svarstad 1912–25. En statue av Sigrid Undset utført av Joseph Grimeland ble avduket i Lillehammer 1977. Der hadde hun også sitt hjem, Bjerkebæk.

Et utvalg verker

¹Utgitt i USA, på norsk 1947

²Utgitt i USA, på norsk 1949

Utdypning (NBL-artikkel)

Anbefalt litteratur

Anbefalte lenker

• Nasjonalbibliotekets Sigrid Undset-bibliografi 1907-2007
  
• Nobelstiftelsens presentasjon av Sigrid Undset
• Dagbladets forfatterside om Sigrid Undset
• Aftenpostens forfatterside om Sigrid Undset