født i Kristiansand, norsk forfatter og litteraturhistoriker, sønn av M. Skard, gift med Å. G. Skard. Dr.philos. 1938 på A. O. Vinje og antikken, professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo 1946–73. Oppholdt seg under den annen verdenskrig i USA, og gav der ut diktsamlingen For Norge (1942), bibliografien Bøker om Norges kamp (1945) og sammen med H. Koht The Voice of Norway (1944, norsk overs. 1948). Videre utgav han en rekke arbeider med tilknytning til amerikansk kultur. I Målstrid og massekultur (1963) sier han sin mening om vår språksituasjon.
Skard utgav flere diktsamlinger, bl.a. Vestanfor havet (1946), Haustraun (1966), Ord mot mørkret (1976), Skymingssong (1979) og Atterklang (1987), og oversatte bøker fra middelalderlatin (Jordanes: Gotesoga, 1932, Vagantviser, 1964 o.a.) samt en mengde nyere lyrikk, særlig fransk og amerikansk, som for en del finnes i antologien Framande dikt frå fire tusen år (1968). En samling taler, Ein arv til å gøyma, kom i 1974. Storverk i Skards omfattende produksjon er biografien over faren, Det levande ordet (1972), selvbiografien Solregn (1980) og biografien over svigerfaren, Mennesket Halvdan Koht (1982). Brageprisens hederspris 1992.