region og øy i Italia, i Middelhavet, skilt fra fastlandet ved Messinastredet; 25 708 km2 med 5 003 300 innb. (2005). Hovedstad: Palermo (650 900 innb. 2004). Middelhavets største øy. Regionen omfatter provinsene Agrigento, Caltanissetta, Catania, Enna, Messina, Palermo, Ragusa, Siracusa og Trapani.
Natur
Geologisk danner Sicilia en fortsettelse av Apenninene og Atlasfjellene. I øst ligger Europas høyeste, aktive vulkan, Etna, 3323 moh. På grunn av et sprekkesystem langs kysten er det her stor seismisk aktivitet, og området har vært rammet av flere store jordskjelv (f.eks. Messina 1908). Kystsletta er generelt smal, eneste større lavlandsområde er Cataniasletta sør for Etna. Sicilia har typisk middelhavsklima. Skog utgjør kun en mindre del av landarealet, og finnes hovedsakelig i fjellene. Faunaen består av bl.a. kanin, sørhare, hulepinnsvin, rev og villkatt, flaggermus, gribber, glente og dvergørn. Av krypdyr finnes skilpadder, gekkoer, firfisler m.fl.
Befolkningen
Befolkningen er en blanding av tallrike folkeslag som gjennom tidene har behersket øya: fønikere, grekere, romere, arabere, spaniere o.a. Bosetningen er i stor grad konsentrert til kystsletta og byene. Største byer er hovedstaden Palermo, Catania og Messina. Sicilia har høy arbeidsløshet og forholdsvis lav levestandard.
Næringsliv
Med kunstvanning dyrkes appelsiner, sitroner og mandariner, dessuten oliven, mandler, grønnsaker og vindruer. På Cataniasletta dyrkes hvete og mais. Små eiendommer og lav mekaniseringsgrad gjør at landbruket gir lavt utbytte. Industrien domineres av petroleumstilknyttet virksomhet og foredling av råvarer fra landbruket. Ellers saltutvinning, tekstil- og kjemisk industri og skipsbygging.
Sicilia har båtforbindelser til en rekke italienske byer og til Tunisia og Malta. Palermo og Catania har internasjonal lufthavn. Det foreligger planer om broforbindelse til fastlandet. Etter planen skal forbindelsen være ferdig i 2012, men prosjektet er omdiskutert.