Shandong

Provinsen kan inndeles i to deler hvor Shandonghalvøya omfatter en tredjedel av totalarealet og et innlandsområde resten.

To ikke spesielt høye fjellområder preger hver sin del: Taishan (1524 meter over havet) i vest og Laoshan (1133 meter over havet) ute på halvøya. Det meste av det resterende arealet dekkes av vide fruktbare sletteområder. Den nordvestlige delen omfatter Huang Hes deltaområde.

Shandong er den folkerikeste provinsen og omfatter noen av de tettest befolkede delene av Kina.

Befolkningen er svært homogen med over 99 prosent han-kinesere. Shandong inngår i det som ofte omtales som kjerneområdet for den kinesiske sivilisasjon, og dets historie går flere tusen år tilbake. Shandongs befolkning er i Kina kjent for å ha en særskilt «konservativ» karakter, som man antar mange omfattende naturkatastrofer opp gjennom historien har gitt næring til.

Siden begynnelsen av 1990-årene har Shandong vært blant de av Kinas provinser som har utviklet seg raskest.

Havnebyene Qingdao og Yantai var begge blant de første byene som de kinesiske myndighetene åpnet for utenlandsk handel. Opprettelsen av fulle diplomatiske forbindelser mellom Kina og Sør-Korea i 1992 åpnet for en eksplosiv vekst i den økonomiske samhandelen mellom Shandong og Sør-Korea. Blant de viktigste endringene som fulgte, var betydelige koreanske direkte utenlandsinvesteringer i Shandong.

I dag hører Shandong til vekstområdet rundt Bo Haibukta, som også inkluderer Beijing og Liaoning. Det økonomiske kjerneområdet ligger i tilknytning til jernbanen mellom byene Jinan og Qingdao, som begge har relativt variert industri. Zibo er et tungindustrielt senter, mens foredlingsindustri har vokst frem i Yantai, Weifang og Weihai og på landsbygda i det østlige Shandong.

Jordbruket, som alltid har vært regnet som velutviklet i kinesisk målestokk, hører i dag til blant det ledende og mest moderne i Kina. Godt jordsmonn som er godt egnet som jordbruksområde, dekker 65 prosent av arealet. Det meste av dette ligger i den sørvestlige delen av provinsen, men også den østlige delen har fruktbare jordbruksområder. De viktigste jordbruksproduktene er hvete, bomull (i nordvest), soyabønner, frukt og jordnøtter. Også fiske og husdyrhold (med produksjon av egg og geiteull) er viktig.

Oljefeltet Shengli (20 millioner tonn årlig) er primærleverandør av olje til det østlige Kina. Kullreservene er ikke store, men brytes intensivt. Ellers utvinnes gull og havsalt. Shandong er også en av Kinas ledende kraftprodusenter, hvilket har gitt næring til omfattende petrokjemisk og kjemisk produksjon, produksjon av medisiner og gummiprodukter samt av maskiner, kjøretøyer og husholdningsartikler. I det siste tiåret har særlig produksjon av elektroniske komponenter vokst kraftig, særlig i Qingdao. Tekstilproduksjonen omfatter bomullsspinnerier i nordvest og produksjon av silke og kjemiske fibrer i sørvest.

Shandong har et relativt godt utbygd jernbane- og veinett, med Jinan og havnebyen Qingdao som de viktigste kommunikasjonsknutepunktene. Andre viktige havnebyer er Yantai og Rizhao.

• Kinas geografi
• Kinas befolkning
• økonomi og næringsliv i Kina