Koroljov var i 1931 en av initiativtagerne til og ble senere leder av Gruppe for studium av reaktiv bevegelse, GIRD, som skjøt opp Sovjetunionens første væskemotordrevne rakett, GIRD-09, 17. august 1933. GIRD ble en del av det militære RNII (Jet Propulsion Scientific Research Institute). og Koroljov ble 1934 avdelingsleder der.
I 1937 ble Koroljov arrestert under Stalins utrenskninger, men fikk senere arbeide med militære flyprosjekter i en gruppe tilknyttet flykonstruktøren A. N. Tupolev, som også var arrestert. Deretter slapp han til med rakettkonstruksjon og ledet 1947 utviklingen av den første helt sovjetiske langdistansemissilen (ICBM), R-7 raketten, som kunne frakte en hydrogenbombe 7000 km og brukes til oppskytning av satellitter og romsonder. Det var R-7 som ble brukt til å skyte opp historiens første kunstige satellitt Sputnik-1 i 1957. Bidro også til utviklingen av romfartøyer som Vostok, Voskhod, Elektron, Molnija 1, Sond og mange satellitter i Kosmos-serien. Dette ble imidlertid ikke kjent før etter hans død, da det ble avslørt at Koroljov var den gåtefulle og meget omtalte «Chief Designer» i sovjetisk romvirksomhet.
Sovjetunionens vitenskapsakademi har opprettet en pris (gullmedalje) til Koroljovs minne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.