sepiablekksprut

Sepiablekksprut, en art av tiarmete blekkspruter (Cephalopoda) i ordenen Sepiida. Sepiablekksprut, Sepia officinalis, lever i Middelhavet og i Atlanterhavet fra Afrika til Europa. De ligger nedgravd i bunn med sand eller mudder fra noen få meter og ned til store dyp. De venter på bytte, som er forskjellige, mindre dyr. Om kvelden kan de også bevege seg nærmere overflaten på jakt. Sepiablekksprut blir av og til funnet i norske farvann, men dør hvis vannet er for kaldt. Det er registrert spredte funn av sepiablekksprut langs kysten av Sør-Norge og helt nord til Finnmark.

Sepiablekksprut blir opptil 45 centimeter lang. Den har en litt kompakt kroppsfasong med et stripete mønster i forskjellige farger, blant annet brunt og fiolett. Huden har tett med kromatoforer, og fargene skifter noe med bunnen der de oppholder seg. De har blitt kalt havets kameleoner.

Sepiablekksprutene beveger seg med sidefinner langs kanten av kroppen. De har et flatt, porøst skall skjult inne i kappen. Det er av betydning for oppdriften. Når dyret dør, kan skallet holde seg flytende, og driver ofte i land langs vestkysten av Norge. Man trodde dette var noe som stammet fra hvaler, og derfor kalles det hvalspø. Det brukes som kalkkilde til burfugler, og pulverisert som poleringsmiddel. Av dyrets «blekk» kan det utvinnes en brun farge. Arten spises meget i sørlige, europeiske land.

Sepiablekksprut parer seg om høsten, og hunnen legger et stort antall egg. En hunn fra Middelhavet kunne legge 800 egg. Eggene legges på tang eller steinet underlag. Derpå dør de voksne blekksprutene.