Selvregulering er det å utøve kontroll over handling, tenkning og følelser i tråd med langsiktige mål personen har.

Mens begrepet selvkontroll gjerne omhandler det å motstå impulser og kortsiktige fristelser, kan selvregulering ses som et mer omfattende begrep. Her inngår verdier og ønsker («Jeg vil bruke studiehverdagen mer effektivt»), selvobservasjon eller «monitorering», og regulering (teknikker for å oppnå målsettingen, og å mestre utfordringer som truer målsettingen).

Selvregulering er viktig for mange av de daglige mål vi setter oss, både hva angår helse, velvære, prestasjon, og mer generelt i samhandling med andre. Klassiske eksempler er vektkontroll, sinnemestring og det å ofte utsette ting man må gjøre, prokrastinering.

Selvregulering er mye studert innenfor moderne psykologi, spesielt helsepsykologi og sosialkognitiv psykologi.

Målsetting og realisering av mål

I forskningen på selvregulering skiller man gjerne mellom det å sette seg mål og å jobbe mot mål man har satt seg.

Sette seg mål

Når personen skal bestemme seg for noe, vurderes gjerne ulike alternativer på en utforskende måte. For eksempel: «Skal jeg velge å studere språkfag eller psykologi?» – «Skal jeg kjøpe elbil eller bensindrevet bil?»

I denne fasen er personen åpen for informasjon og forsøker å lande på en – for personen – god beslutning. De mål man setter seg kan variere på ulike måter, eksempelvis ved at de kan være realistiske eller mindre realistiske, og de kan formuleres abstrakt eller mer konkret.

Realisering av mål

Når målet er valgt, er personen i fasen der valg skal implementeres ved planlegging og konkret gjennomføring. Mens de mål man setter seg gjøres om fremtidige muligheter, foregår realiseringen her og nå.

Selvreguleringsprosessen

Selvregulering påvirkes av en rekke forhold, både personlighetsmessige, følelsesmessige, kognitive og situasjonelle. De fleste former for selvregulering foregår over tid, der personen løpende vurderer (monitorerer) hvordan jobben mot målet ligger an i forhold til måloppnåelsen.

For eksempel vil en student som skal ta eksamen i et fag løpende vurdere om innsatsen så langt har vært tilstrekkelig, eller om man bør intensivere arbeidet. Forskning viser at det ofte er denne vurderingen som svikter i selvregulering. I mange tilfeller er det også vanskelig å gjennomføre en slik vurdering, både av egen innsats («har jeg arbeidet nok?») og av de resultater man til nå har oppnådd. For en student vil det i praksis ofte være eksamen i slutten av studieåret som gir den informasjon han eller hun burde hatt mye tidligere.

Forskning viser at flere faktorer kan påvirke selvreguleringsprosessen, i positiv eller negativ retning.

Fristelser og distraksjoner

I arbeid mot mål man har satt seg kan det dukke opp fristelser og distraksjoner som kan avspore den planlagte aktiviteten. Studenten kan gå på lesesalen for å lese et viktig kapittel, men blir fristet av en trivelig og sosial gjeng som møtes på pauserommet og må velge: «Skal jeg fortsette den planlagte lesingen, eller skal jeg gjøre det jeg har lyst til her og nå?».

Det å kunne motstå fristelser og distraksjoner av denne typen er uttrykk for selvkontroll, en viktig ingrediens i selvregulering.

Impulsivitet

Flere har understreket at impulsivitet – det å ta ting på sparket – er en viktig faktor som underminerer et planlagt handlingsløp. En person som er impulsiv er dermed en person som vil ha vansker med å gjennomføre valg fordi man i stedet spontant ombestemmer seg underveis.

Tapping av energi

Flere forskere, spesielt den amerikanske psykologen Roy Baumeister, har ment at god selvregulering er betinget av «viljestyrke», og at faktorer som reduserer viljestyrke dermed vil svekke selvregulering. Slik svekkelse omtales som energitapping («ego depletion»).

Støtte for et slik syn ser man i undersøkelser der forsøksdeltakere er mer utsatt for å gi etter for lyster og umiddelbar tilfredsstillelse hvis de nettopp har utført en oppgave som «tapper» energi.

Det skal bemerkes at denne modellen har fått mye kritikk de siste årene, spesielt fordi det har vist seg vanskelig å dokumentere viktige funn i nye undersøkelser (replikasjoner).

Svak styring av følelser

Ofte er arbeid mot et mål ledsaget av negative følelser, som når man står overfor en vanskelig eller kjedelig oppgave og helst vil gjøre noe helt annet.

Forskning viser at vellykket selvregulering innebærer at man kan kontrollere slike negative følelser, eksempelvis ved å tenke på oppgaven på en annen og mer positiv måte, eller ved å lære seg til å holde ut til tross for at oppgaven er ubehagelig.

Sviktende motivasjon

Forskning har vist at en person kan styrke sin motivasjon til å arbeide mot et mål ved å tenke seg kontrasten mellom hva man ønsker og det som vanskeliggjør at dette ønsket kan realiseres. Dette omtales som mental kontrastering. Studenten kan eksempelvis fokusere på det største hinder man ser for måloppnåelse («Jeg kan ikke de grunnleggende statistiske begrepene»). Da vet man at det nettopp er dette som må gjøres noe med for å komme videre i studiene.

Proaktiv tenkning og atferd

Spesielt de siste tiårene har flere forskere vist at selvreguleringsprosessen ikke bare angår det å motstå eller håndtere forhold som kan svekke selvregulering; selvregulering handler også om det å tenke fremover og sørge for at man ikke kommer i situasjoner som utfordrer de mål man har satt seg.

Eksemplene er mange og ofte helt praktiske: Personen som forsøker å holde vekten, lar være å kjøpe godteri med seg hjem, og studenten som vet at det er fristelser på pauserommet rett ved lesesalen velger et annet sted å lese før en viktig eksamen. Slik proaktiv tenkning og atferd innebærer altså at personen tenker fremover og gjør situasjonelle tilpasninger eller valg som i sin tur hindrer at fristelser og distraksjoner i det hele tatt vil inntreffe.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Inzlicht, Michael; Werner, Kaitlyn M.: Briskin, Julia L. & Roberts, Brent W. (2021). «Integrating Models of Self-Regulation». Annual Review of Psychology, 72, 319–345 (les artikkelen)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg