svensk forfatter. Æresdoktor ved Uppsala Universitet 1907, Nobelprisen i litteratur 1909, medlem i Svenska Akademien fra 1914. Vokste opp på gården Mårbacka i Värmland; lærereksamen i Stockholm 1885, lærer i Landskrona til 1895, kjøpte igjen Mårbacka 1910 og bodde der til sin død. På lærerskolen fikk hun ideen til å fortelle om sin värmlandske hjembygd med utgangspunkt i sagn hun hadde hørt i sin barndom. Men det varte lenge før hun fant en kunstform som passet det brokete stoffet.
I 1890 sendte hun fem kapitler av en påbegynt roman til en litterær konkurranse og vant prisen. Den ferdige romanen kom året etter med tittelen Gösta Berlings saga. Der berømmes skjønnhet og livsglede; lystige påfunn og romantiske episoder avløser hverandre, men under den glitrende overflaten fremtrer en moralsk og sosial tendens i den høye vurderingen av arbeidet, omsorgen for jorden og uselvisk kjærlighet. Grunnproblemet er hvordan menneskene skal kunne være «både glade og gode». I de følgende år skrev hun en rekke noveller, samlet i Osynliga länkar (1894), men det første større verket etter debutboken var Antikrists mirakler (1897). Inntrykk fra en reise til Italia, spesielt Sicilia, ble der formet til en allegorisk beretning med politisk-sosialt innhold. I 1899 kom En herrgårdssägen, som skildrer hvordan det lykkes en ung pike å gi en sinnssyk mann forstanden tilbake.
På en reise 1899–1900 kom Lagerlöf bl.a. til Jerusalem, der hun traff en gruppe bønder fra Dalarna som hadde utvandret til Jerusalem etter en religiøs vekkelse. Ved hjemkomsten til Sverige samlet hun ytterligere opplysninger om vekkelsen og skrev sin store roman om dalabøndene, Jerusalem (2 bd., 1901–02).
Reisene inspirerte også Lagerlöf til å skrive et stort antall legender i novelleform. I 1904 kom den skrekkromantiske beretningen Herr Arnes penningar og 1906–07 den berømte geografiske lesebok for barn, Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige, som er blitt oversatt til over 30 språk. Til Lagerlöfs senere produksjon hører Körkarlen (1912), og Kejsarn av Portugallien (1914), der hun tar opp livsløgnmotivet i form av en fars grenseløse kjærlighet til sin datter. Romanserien Löwensköldska ringen (1925), Charlotte Löwensköld (1925) og Anna Svärd (1928) er en slektshistorie preget av skyld og hevn.
Sin egen og sin slekts historie forteller hun i tre memoarbøker, Mårbacka (1922), Ett barns memoarer (1930) og Dagbok (1932). Et drama, Dunungen (1914), inspirert av hennes kjærlighet til Sophie Elkan, har gjort stor lykke på scenen. I 1984 ble Lagerlöfs ungdomsdikt Madame de Castro publisert. Brevvekslingen med venninner og reisekameraten Sophie Elkan er en rik kilde til kunnskap om Lagerlöfs liv og forfatterskap, og om ulike litterære miljøer; et utvalg ble utgitt 1992.
Lagerlöf er en lysende forteller med en personlig, rikt variert stil. Hun fengsler også som menneskeskildrer, og hennes diktning er sterkt etisk preget. Hun er en jordnær forfatter, men samtidig med en grensesprengende fantasi i sine forsøk på å tolke livets gåter. Hennes skrivemåte har hatt stor betydning for utviklingen av moderne svensk fortellerstil. Lagerlöfs fortellerkunst egner seg for film, og kom til å utgjøre en grunnstamme i den svenske filmens første gullalder. Både Victor Sjöströms Ingmarssönerna (1919; etter Jerusalem) og Körkarlen (1921), og Mauritz Stillers Herr Arnes pengar (1919) og Gösta Berlings saga (1924) regnes blant filmhistoriens hovedverker. Blant senere filmatiseringer kan nevnes Bille Augusts Jerusalem (1996).