tysk tung krysser brukt under den første verdenskrig. «Scharnhorst»-klassen, som bestod av «Scharnhorst» og søsterskipet «Gneisenau», var basert på den foregående «Roon»-klassen, og skilte seg fra denne først og fremst ved en betydelig kraftigere bestykning.
«Scharnhorst» ble sjøsatt 22. mars 1906, og var operativt fra oktober 1907. Deltok i sjøslaget utenfor Coronel 1. november 1914 som flaggskip for viseadmiral von Spee hvor hun sammen med blant annet søsterskipet senket de to britiske krysserne «Good Hope» og «Monmouth» og påførte den britiske flåten det største nederlaget den hadde opplevd på over hundre år.
Både «Scharnhorst» og «Gneisenau» ble jaktet ned og senket av de britiske slagkrysserne «Invincible» og «Inflexible» under slaget ved Falkland Islands 8. desember 1914 hvor «Scharnhorst» gikk ned med viseadmiral von Spee og hele mannskapet.
Som bygget var «Scharnhorst» utrustet med en hovedbestykning på åtte 21 cm kanoner, hvorav fire i dobbelttårn. Deplasement 11 620 tonn, lengde 144,60 m, topphastighet 22,5 knop, rekkevidde 5100 nautiske mil ved 12 knop.
Oppkalt etter den prøyssiske generalen Gerhard von Scharnhorst.