Scene 7

Scene 7 var en av de første frie teatergruppene i Norge. Den ble etablert i Oslo i 1966, drevet av Club 7 ved Attila Horvath og avviklet i 1985. Teatrets kunstneriske leder var Sossen Krohg. Teatret sto i mange år for store deler av hovedstadens avantgardeteater og internasjonale impulser.

Åpningsforestilling var Molières Lærde damer (1966), iscenesatt av Sossen Krohg. Scene 7 benyttet seg av både amatører og profesjonelle kunstnere, og repertoaret var preget av ny, ofte svært eksperimentell norsk dramatikk. Teaterets største publikumssuksess var oppsetningen av Gerd Brantenbergs Egalias døtre (1982).

I 1972 begynte Scene 7 med oppsøkende teater. I begynnelsen oppsøkte de steder som fengsler, ungdomsklubber, eldresentre og sykehus. Etter en stund ville kulturrådmannen støtte kun åpne forestillinger som ble arrangert i samarbeid med for eksempel bydelsutvalg og biblioteker. Scene 7 drev også en utstrakt barneteatervirksomhet.

Høsten 1981 var Club 7 i økonomisk krise og måtte kutte 50 % i teatrets budsjetter. Fra 1983 ble det stadig vanskeligere for Scene 7 å opprettholde sin posisjon i klubben. Budsjettene ble ytterligere kuttet, vitaliteten i gruppen svekket og det kom færre tilskuere. Teatret satset på flere gjestespill og det gikk lengre tid mellom hver egenproduksjon. Allikevel holdt gruppen også i denne perioden på sin profil: barneteater, sosialt engasjert teater, ny norsk dramatikk og europeiske absurdister.

I november 1982 satte teatret opp sitt siste norske stykke Til døden skiller Eder ad. Etter dette satte de opp europeiske absurdister, til gode kritikker – men Scene 7 sang nå på siste verset. Rommet var deres siste produksjon, og i juni 1984 var det kun Sossen Krohg og Attilla Horvath som var tilknyttet teatret.

Scene 7 ble avviklet da Club 7 ble slått konkurs 1. april 1985.