Faktaboks

Sayyid Qutb
Uttale

sayyid quṭb

Født
9. oktober 1906, Musha, Egypt
Død
19. august 1966, Kairo, Egypt
Sayyid Qutb (1906-1966)

Sayyid Qutb var en egyptisk forfatter og intellektuell som også er blitt en av islamismens fremste ideologer.

Et av Qutbs viktigste verker er hans omfattende kommentar av Koranen, I skyggen av Koranen (Fi zilal al-quran), skrevet i egyptisk fengsel i perioden 1954–1964. Boka Milepæler (Ma'alim fi al-tariq) fra 1964 har likevel hatt en større politisk innvirkning, med sin teori om islam som revolusjonær doktrine.

Qutb har vært en av de viktigste islamistiske tenkerne for utviklingen av islamismen generelt og jihadismen spesielt. Særlig har teorien hans om om jahiliyya – som beskriver et samfunn som har forkastet Gud – hatt stor innflytelse på nye generasjoner jihadister, fordi det i enkelte tolkninger legitimerer voldsbruk for å styrte myndighetene.

Bakgrunn

Sayyid Qutb Ibrahim Husayn Shadhili ble født 9. oktober 1906 i den egyptiske landsbyen Musha i Asyut-provinsen i sørlige Egypt som den eldste av fem barn. Qutbs far, al-Hajj Qutb Ibrahim, var en mellomstor landeier, medlem av landsbyeliten (ayyan) og politisk aktiv i Mustafa Kamils nasjonalistbevegelse. Hans mor, Fatima, kom også fra en respektert familie, og Qutbs to onkler på morssiden var religiøst lærde fra det prestisjefylte Al-Azhar-universitetet.

Det var i Musha at Qutbs intellektuelle reise begynte. Han var et eksepsjonelt skoletalent og ble oppmuntret av både sine foreldre og lærere til å lese bredt. Qutb viste på denne tiden først og fremst en forkjærlighet for poesi og litteratur, men ble også inspirert til å studere religiøs litteratur gitt den sosiale prestisjen hans onkler fikk på grunn av utdanningen fra al-Azhar.

Egypts litterære sirkler

Sayyid Qutb som ung voksen

Qutb forlot den egyptiske landsbygda i 1921 da han flyttet til det kosmopolitiske Kairo. Der fullførte han videregående skole og studerte så filosofi, politisk historie, økonomi, arabisk, islamske studier, teologi, poesi og fremmedspråk som engelsk og hebraisk.

Det var her, i 1932, at Qutb publiserte sin første ordentlige kritikk i bokform kalt Poetens rolle i den nåværende generasjonens liv og poesi (Muhimmat al-sha'ir fi al-haya wa shi'r al-jil al-hadir). Her erklærte han sin fulle støtte til utviklingen av ny retning innen arabisk poesi som bygget på poetens ekte følelser, med ansvar for å interagere emosjonelt med verden og kommunisere sine observasjoner til massene som ikke hadde utviklet samme nivå av følsomhet. Poeten måtte altså formidle det som var, og det som burde være. Denne formen for elitisme ville senere følge Qutb da han senere teoretiserte en form for islamsk frigjøring der bare noen få utvalgte virkelig forstod det islamske verdenssynet.

Det var på begynnelsen av 1930-tallet at Qutb ble tatt under vingene hos den egyptiske journalisten, poeten og litteraturkritikeren Abbas al-Aqqad. Hos al-Aqqad fikk ikke bare Qutb tilgang til hans private bibliotek – med en oppfordring til å lese både vestlige og ikke-vestlige verker – men også tilgang til Egypts litterære sirkler. Gjennom al-Aqqad fikk dermed Qutb en inngang til datidens opprivende debatter og polemikker i Egypt om landets og regionens litterære framtid. Selv om han senere avviste sin anglofile mentors tro på modernitet, individualisme og sekularisme, hadde al-Aqqad utvilsomt en magnetisk kraft på Qutb i denne perioden.

Fra modernitet til islamisme

1939 regnes av flere som et vendepunkt i Qutbs liv, som følge av lengre refleksjon rundt sin egen posisjon i egyptisk samfunn og tenkning om de sosiale og politiske hendelsene i Egypt. Qutb hadde tatt gradvis avstand fra modernismen fra slutten av 1930-tallet ved å omfavne egyptisk nasjonalisme, faraonisme og arabisme. Deretter begynte han gradvis å omfavne islam som et komplett system for organiseringen av samfunnet.

Et mer negativt syn på Vesten utviklet seg gradvis hos Qutb og har blitt forklart med den internasjonale utviklingen på 1930- og 1940-tallet. Det var økonomiske nedgangstider internasjonalt, og en ny verdenskrig ville nødvendigvis påvirke situasjonen i Midtøsten slik første verdenskrig hadde gjort. Qutb ble også påvirket av det palestinske opprøret i perioden 1936–1939, i tillegg til egypternes frustrasjon over den anglo-egyptiske avtalen i 1936 og Montreux-konvensjonen i 1937 som hindret Egypts nasjonale aspirasjoner. Nyhetene om Holocaust, konsentrasjonsleirer og atombomber etter andre verdenskrig hjalp lite for å svekke Qutbs avsmak for vesten.

Det har også blitt pekt på personlige årsaker. Qutbs mor, Fatima, døde for eksempel i 1940, noe som var et emosjonelt sjokk for ham. Sorgen og melankolien fremmedgjorde Qutb fra Kairo, som han nå i økende grad anså som falskt, dekadent og umoralskt. Samtidig forverret Qutbs helse seg, noe som styrket følelsen av fremmedgjørelse.

Disse personlige utfordringene i kombinasjon med de daværende politiske kreftene gjorde at Qutb fikk en ny interesse for Koranen, som han hadde lært seg utenat i en alder av ti år. Selv om Qutb utvilsomt var en dypt konservativ moralist i 1940 (han reagerte for eksempel sterkt på framveksten av egyptisk kino og musikk på radio), var det først senere at han begynte å promotere militante og revolusjonære strategier for en islamsk omveltning.

Islamistisk intellektuell

Etter andre verdenskrig fortsatte Qutb som litteraturkritiker da han tok over redaktøransvaret i to store tidsskrifter i Kairo, Den arabiske verden (al-'alam al-'arabi) og Ny tanke (al-fikr al-jadid). I april 1949 publiserte han boka Sosial rettferdighet i islam (al-adala al-ijtima'iyya fi al-islam) som ble en bestselger på grunn av sin enkle og pedagogiske skriveform. I motsetning til mange av Qutbs tidligere verker om islam var Sosial rettferdighet dypt politisk med et tydelig islamsk program for moralsk, politisk og økonomisk reform. Her diskuterte Qutb herskernes forpliktelser til å være rettferdige overfor sine undersåtter. Qutbs argument hadde klare implikasjoner: undersåttene hadde rett til å protestere, kanskje også styrte, herskerne hvis de hersket uten sosial rettferdighet. To år senere, i 1951, publiserte Qutb boka Kampen mellom islam og kapitalismen (ma'rakat al-islam wa al-ra'smaliyya) som viste en ideologisk overgang for Qutb – fra egyptisk og arabisk nasjonalisme til et religiøst kall om frigjøring av hele den muslimske verden.

Samfunnskritiker

Qutb var en hard debattant og en kontroversiell skikkelse da han ble sendt på studietur til USA av Egypts regjering i 1949. Da Qutb vendte tilbake til Egypt året etter, møtte han et land med store fattigdomsproblemer, uro og misnøye med økende priser, arbeidsledighet, streiker, korrupsjon og kaos. Qutb slo fast at Egypt hadde mistet sitt moralske kompass fordi landet hadde gitt etter for nasjonalisme og sekularisme. Kun islam kunne frigjøre muslimene og kurere en syk verden. Med andre ord ga Qutb åndelig svakhet skylden for Egypts problemer istedenfor for eksempel politiske, økonomiske eller internasjonale årsaksforhold. Vulgære filmer på kino, musikk på radio, klær, korrupte politikere og økende forskjeller mellom fattige og rike var symptomer på dette.

Qutb fortsatte å publisere artikler og tekster med kritikk av regjeringen for å tjene føydalister, kapitalister og handelsborgerskapet. Han kritiserte også myndighetenes korrupsjon og publiserte rasende oppgjør med det han oppfattet som moralsk forfall og sosiale sammenbrudd. Heller ikke det religiøse lederskapet slapp unna, og Qutb uttalte at de hadde solgt seg selv til satan på grunn av sin svakhet, passivitet og villighet til å inngå kompromisser med makten.

Før dette hadde Qutb vært en uavhengig islamistisk intellektuell uten noen formell tilknytning til noe parti eller politisk bevegelse. Men i 1952 ble han med i Det muslimske brorskapet hvor han begynte å publisere i bevegelsens tidsskrifter.

Etter kuppet

Qutb støttet De frie offiserers kupp i 1952 – blant annet fordi han var overbevist om at Det muslimske brorskapet ville spille en sentral politisk rolle i Egypt med de nye lederne. I utgangspunktet var også forholdet mellom offiserene og Qutb godt. Qutb holdt for eksempel foredrag om islams spirituelle og intellektuelle frigjøring for offiserene de første månedene etter kuppet, og budskapet ble tatt godt imot. Da offiserene senere forbød alle politiske partier (som Qutb støttet ettersom han oppfattet Det muslimske brorskapet som en religiøs organisasjon) ble han innsatt som generalsekretær for Frigjøringsrådet (hay'at al-tahrir). Likevel sa han opp etter noen uker da han innså at organisasjonen ikke ville bli den massebevegelsen han hadde håpet på.

Forholdet mellom de egyptiske myndighetene og Qutb forverret seg likevel raskt. Noe av årsaken var personlig. Han ble for eksempel ikke utnevnt som utdanningsminister av Gamal Abdel Nasser slik Qutb hadde forventet. Andre årsaker var mer politiske som at De frie offiserer bestemte at revolusjonen skulle forbli nasjonalistisk og sekulær, mens Det muslimske brorskapet mente den skulle basere seg på islamske prinsipper. Blant annet nektet De frie offiserer å innføre religiøs lov eller å forby alkohol.

Islamistisk radikaler

Sayyid Qutb i egyptisk fengsel

I 1954 oppstod en full splittelse mellom Qutb og de egyptiske myndighetene etter lengre tids offentlig polemikk da han og Brorskapets leder, Hassan al-Hudaybi, ble arrestert og fengslet i tre måneder for å offentlige kritisere regjeringens utenrikspolitikk i Kanalsonen. Det muslimske brorskapet ble nå erklært som en politisk organisasjon av myndighetene og ble forbudt. Brorskapet fikk så skylda da noen forsøkte å ta livet av Abdel Nasser 26. oktober 1954, og tusenvis av muslimbrødre ble arrestert.

Den siste perioden i Qutbs liv ble derfor i hovedsak tilbragt i fengsel hvor han ble jevnlig torturert, og Qutb hadde lengre opphold i fengselsykehuset. Torturen som Qutb opplevde, samt fengselsvaktenes henrettelse av 21 muslimbrødre 1. juni 1957, bidro til at han ble radikalisert. Han ble gradvis overbevist om at kun en voldelig og aggressiv motstand kunne løse tingenes tilstand. Egypt hadde for Qutb vendt tilbake til tyranniet, og det han betegnet som jahiliyya.

Dette var bakgrunnen for Qutbs siste bok, Milepæler, som bygde videre på I skyggen av Koranen. Mens I skyggen av Koranen var Qutbs magnum opus, hans mesterverk, var Milepæler i stor grad en redigering av førstnevnte bok for å uttrykke Qutbs voksende raseri over en verden i oppløsning. Mens islamske intellektuelle og Qutb selv tidligere skrev om å utføre jihad med hjertet, tunga og hånda, la Qutb til en fjerde type: jihad med sverdet.

Mange av Qutbs tidligere verker var akademiske, abstrakte og hypotetiske. Milepæler var derimot ment å hjelpe den islamske fortroppen som skulle styrte regjeringen og etablere en islamsk stat og samfunn på vegne av de muslimske massene. Kun vold kunne frigjøre muslimene fra det tyranniet de opplevde.

Henrettelse

Etter at Sayyid Qutb ble sluppet løs fra fengsel i mai 1964 på grunn av helseproblemene sine, ble han arrestert på nytt 9. august 1965 med beskyldninger om å planlegge voldelig maktovertakelse. I rettssaken ble flere påstander hentet direkte fra hans bok Milepæler, og Qutb uttrykte støtte for alt han hadde skrevet. Qutb ble hengt 29. august 1966.

Ideologi

Sayyid Qutb
Sayyid Qutb under rettssaken mot ham.
Sayyid Qutb
Av /𝒲.

Qutbs verker har fått særlig innvirkning for den moderne utviklingen av islamismen generelt og jihadismen spesielt. Sentrale begreper i hans teoretiske verker er:

  • al-rabbaniyya (Guddommelighet)
  • tawhid (Guds enhet)
  • jahiliyya (Tilstanden der menneskene har forkastet Gud)
  • hakimiyya (Guds herredømme på jord)

al-Rabbaniyya

Guddommelighet (al-rabbaniyya) er et av de viktigste, om ikke det viktigste, begrepet i Qutbs ideologi fordi den plasserer Gud i senteret av islam. Alt som eksisterer – både synlig og usynlig – kommer fra det guddommelige, og Guds guddommelighet er som sådan både permanent og konstant. For Qutb betød derfor al-rabbaniyya at Guds eksistens og Hans vilje var evigvarende og uforanderlig, og menneskets oppgave var som sådan og leve i tråd med det guddommelige.

Tawhid

Ledet ut ifra ideen om det guddommelige ble Guds enhet (tawhid) et tilsvarende viktig begrep fordi det forente tro og handling. For Qutb var det en helhet i alt Gud hadde skapt, og den regulerte menneskets indre karakter og interaksjon med andre. Den forente spiritualisme og handling og skapte et sosialt system i menneskelige samfunn som omfattet all menneskelig aktivitet og religion. Det var nettopp dette organiske systemet og samfunnet som skapte harmoni, fred og frihet i tråd med Guds vilje.

Jahiliyya

Qutbs ide om Guds enhet hadde dermed også en politisk dimensjon: For Qutb hadde Guds enhet en betydning for myndighetsutøvelse, folket og Guds lov og religion. Sammen ville disse tre elementene sikre sosial rettferdighet, tilbedelse av Gud og en underkastelse under Hans lovverk. En avvisning av dette – når menneskeskapte lover får forrang – vil skape kaos og urett sammen med tyranni og undertrykkelse.

Det var denne tilstanden Qutb omtalte som jahiliyya: en tilstand der ikke bare enkeltmennesket, men samfunnet som helhet har forkastet Gud fordi det styres av politiske systemer basert på menneskeskapte lover og institusjoner. Slike samfunn er følgelig materialistiske, onde og i konflikt med islam. Bare islam kunne redde menneskeheten fra jahiliyya og gjenopprette balansen og enheten mellom universitet, naturen og menneskeheten.

Hakimiyya

Qutb så for seg en islamsk oppvåkning som ville endre Egypt fra et korrupt samfunn til et forent og voksende samhold basert på tidligere eksempler på moralsk aktverdighet og spirituell harmoni. Dette programmet var basert på tre hovedbegreper: Den umoralske samfunnsordenen (jahiliyya), middelet for å fjerne umoral (jihad) og etableringen av hakimiyya (Guds herredømme på jord).

Hakimiyya var altså for Qutb den ideelle samfunnsordenen, og målet for den islamske bevegelsen var nødvendigvis å opprette den på jord. For Qutb var kilden til hakimiyya Gud, og lojalitet til noen form for autoritet annen enn Gud (sekulært styrestell eller myndighet) ble ansett som polyteisme og hedenskap. Som sådan var Qutb ingen demokrat, og han så ikke på demokrati som et gode fordi det erstattet Guds herredømme med menneskestyre.

Guds herredømme var likevel ikke bare å etterfølge islamsk lov, ifølge Qutb. Hakimiyya omfattet også alle sosiale, økonomiske og kulturelle institusjoner som regulerte menneskelig eksistens. Guds herredømme ville dermed være ensbetydende med opprettelsen av en islamsk sivilisasjon. Hakimiyya var for Qutb etableringen av en islamsk stat, samfunn, ånd og system med vaner, moral og verdier i tråd med Koranen.

Hakimiyya har dermed i senere tid blitt bærende for den moderne jihadistiske bevegelsen. For salafi-jihadister er Gud den eneste suverene på jord, og alle politiske systemer og alle lover som ikke er i tråd med Guds bud, må forkastes. Slik henger Guds suverenitet tett sammen med andre grunnleggende konsepter som lojalitet og avvisning samt ekskommunikasjon i den salafi-jihadistiske bevegelsen.

Ideologisk påvirkning

Flere militante islamister ble inspirert av Qutbs teorier om jahiliyya og hakimiyya. Bildet viser Abd al-Salam Faraj som ledet gruppen som likviderte den egyptiske presidenten Muhammad Anwar al-Sadat i 1981.

Sayyid Qutb har påvirket flere generasjoner med både ikke-voldelige islamister og voldelige jihadister. Særlig hadde Qutbs teorier om jahiliyya stor påvirkning fordi det i noens tolkninger legitimerte bruken av vold for å styrte myndighetene.

Det fremste eksempelet på dette er den egyptiske islamisten Abd al-Salam Faraj og hans gruppe Egyptisk islamsk jihad som likviderte den egyptiske presidenten Muhammad Anwar al-Sadat i 1981 fordi de så på ham som vantro. Denne unge generasjonen med egyptiske jihadister inkluderte også Ayman al-Zawahiri som senere ble al-Qaidas leder. Andre islamister fra mindre kjente grupper som Fathi al-Shiqaqi, grunnleggeren av Palestinsk islamsk jihad, har også sagt at Qutb hadde en utvilsomt stor påvirkning på ham og hans likesinnede på 1970-tallet.

Likevel er det en pågående diskusjon i akademiske sirkler om det var ideologen Sayyid Qutb som påvirket senere generasjoner. Flere har for eksempel argumentert for at det var Qutbs prinsipielle martyrdom som inspirerte al-Qaida og lignende grupper, heller enn de skriftene og teoriene som han etterlot seg.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Khatab, Sayed (2002). "Hakimiyyah and Jahiliyyah in the Thought of Sayyid Qutb." Middle Eastern Studies 38(3): 145-170.
  • Calvert, John (2010). Sayyid Qutb and the Origins of Radical Islamism. New York: Columbia University Press.
  • Toth, James (2013). Sayyid Qutb. The Life and Legacy of a Radical Islamic Intellectual. Oxford: Oxford University Press.
  • Šabasevičiūtė, Giedrė (2021). Sayyid Qutb: An Intellectual Biography. New York: Syracuse University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg