Siden Abdulaziz Ibn Saud samlet størsteparten av den Arabiske halvøy i 1932 har Saudi-Arabia vært et eneveldig og enhetsstatlig monarki. Landets grunnlegger fikk 45 erkjente sønner som ennå preger statsstyret. Fem av disse har etterfulgt ham som konge og regjeringsleder. Tronfølgen baserer seg verken på formelle regler eller en etablert tradisjon. Det gjør regimet sårbart. I praksis utpekes en ny konge av det kongelige råd. Kongen er også landets religiøse leder, imam, og har tittelen «beskytter av de to hellige byer» (Mekka og Medina). Kongen utnevner regjeringen, som for en stor del består av familiemedlemmer.
Saudi-Arabia har ingen vanlig forfatning, men kongen skal styre i tråd med islams hellige sharia-lov. Landet fikk i 1993 et nasjonalt konsultativt råd (Majlis al-sjura), som fra 2005 har 150 medlemmer. De utnevnes av kongen og sitter i fire år. Rådet kan ta initiativ til lovgivning og føre tilsyn med regjeringens politikk. I 2005 ble det for første gang avholdt valg til om lag halvparten av kommunale råd. Bare menn over 21 år har stemmerett, men ikke kommunalt ansatte eller soldater. Bare ca. 20 % hadde registert seg som velgere. Kvinner er innvilget stemmerett fra 2009. Politiske partier er ikke tillatt.
Administrativ inndeling
Saudi-Arabia er delt inn i 13 regioner og 103 guvernorater. Lokalforvaltningen er under utvikling, og de første lokale valg ble avholdt 2005.