Elia og enken i Sarepta
Glassvindu i katedralen Saint-Front. Périgueux, Dordogne, Frankrike. 1881.
Elia og enken i Sarepta
Av /wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 3.0

Sarepta, oldtidsby i Fønikia (nå i Libanon), mellom Sur (oldtidens Tyros) og Sidon. Stedet heter nå Sarafand. Byen er kjent for oss gjennom fortellingen om Elia og Sareptas krukke (1. Kongebok, 17,10–24.) Sarepta nevnes også i Lukas 4,26, der Jesus minner om at Gud også hjelper ikke-jøder.

Faktaboks

Uttale
sarˈepta
Også kjent som

Sarpat, Sarephta

Uttrykket «Sareptas krukke» brukes i dag også i overført betydning om noe som, ofte feilaktig, kan oppfattes som uutømmelig, for eksempel statskassen.

Fortellingen

Under en langvarig tørkeperiode, da det var knapt med både vann og mat, sa Jahve (JHVH/Gud) til profeten Elia at han skulle dra til en fattig enke i Sarepta i dagens Libanon, der han ville få begge deler. Men da han kom dit, hadde enken bare en neve mel og en skvett olje igjen, akkurat nok å lage et siste lille måltid til seg selv og sønnen. Elia ba henne likevel gå hjem og bake et lite brød som hun så skulle gi til ham (Elia). Elia forklarte at det var Jahves vilje at hennes melkrukker og oljemugger deretter alltid ville være fulle. Enken gjorde som Elia sa, og i hennes hus manglet det hverken olje eller mel helt frem til tiden var kommet da Jahve sendte det etterlengtete regnet.

Fortellingen slutter med å beskrive hvordan Elia ber Jahve om å gjenopplive enkens sønn etter en alvorlig sykdom som endte med at han “ikke hadde pust igjen”, som takk for enkens hjelp.

Motivet har også vært populært i kunsten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg