Sandro Key-Åberg, svensk forfatter. Han debuterte med diktsamlingen Skrämdas lekar (1950), fulgt av Vattenträd (1952), Bittergök (1954) og Barnet i enklykan (1957). I den sistnevnte samlingen gir hans illusjonsløshet og ekspressive stil plass for en lys, naivt formulert livstro, som ble utviklet videre i samlingene Livets glädje (1960) og Livet en stor sak (1963). Samtidig lever han seg inn i barnets og den sosialt utstøttes livssituasjon. Bildade människor (1964) er en samling satiriske prosadikt i linjen fra konkretismen, hvor språkvaner avslører fordommer og klisjéaktige tenkesett. Den språkkritiske metoden blir fortsatt i samlingene En stordikt till dej (1968) og Lovsånger (1970), samt i scenisk form i de såkalte pratorna, satiriske monologer i O (1965), Härliga tid som randas (1968) m.fl.

Key-Åberg var også aktiv som litteraturpedagog (Poetisk lek, 1961, sm.m. M. Olsson), og som prosaforfatter. I 1975 kom hans første roman, De goda människorna. Fridhem, Småland, Sverige (1982) har selvbiografiske innslag. Senere diktsamlinger er I det darrande ljuset (1981) og, etter hustruens død, Till de sörjande (1985).