Sampo Teater

Sampo Teater ble etablert i Oslo i 1983 av Anitta Suikkari og Mette Brantzeg. Sampo Teater brukte teatret som bilde på vår tid, med orientering mot menneskers historie, myter og røtter – eller mangelen på disse. I 1988 flyttet Suikkari og Brantzeg Sampo Teater til Tromsø.

Sampo Teater hentet sitt navn fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Sampo er utømmelighetskilden som alle kriger om i Kalevala. På havets bunn står den og maler salt og sølv i det uendelige. Gruppens første produksjon, Kalevala (1984), var en dramatisering av dette store finske nasjonaleposet , iscenesatt som en soloforestilling med Suikkari på scenen og Brantzeg som regissør. Kalevala, som de fleste av Sampo Teaters produksjoner, ble godt tatt imot av anmelderne.

Sampo Teater fortsatte sitt arbeid med soloforestillinger som var særpreget av en tverrkunstnerisk tilnærming: Fru Larsen (1986), Vargbruden (1988) og Arnaqat (1992). Ifølge anmelderne var det først og fremst Suikkaris skuespillerkunst som bergtok publikum. Men regissørens grep om helheten ble også trukket frem av flere med kommentarer som «intelligent», «stor kunst», «dristig og ærlig», «stor klarhet og dyp forståelse».

Sampo Teater er også kjent for sine samarbeidsproduksjoner. Deres første samarbeid var med Bikuben Musikkteater i Oslo i 1987. Sammen iscenesatte de to gruppene Baal av Bertolt Brecht. Etter dette, i januar 1988, flyttet Suikkari og Brantzeg Sampo Teater til Tromsø.

I Tromsø var de aller fleste produksjonene til Sampo Teater samarbeidsproduksjoner med andre grupper og institusjoner, blant annet Totalteatret, Hålogaland Teater, Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Tromsø Danseteater og Stellaris DansTeater.

Den første suksessen i Tromsø ble nitusenByen, som hadde urpremiere 21. mai 1989. I samarbeid med Totalteatret utviklet de en forestilling som utforsket personers vilkår i byen og hvordan de påvirker naturen rundt. nitusenByen vant Scenarioprisen ’89 for beste sceniske enakter.

En muligens enda større suksess (dog ikke prisvinnende) kom i 1991. Da produserte Sampo Teater Brechts Det gode mennesket fra Sezuan i samarbeid med Hålogaland Teater, Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Studio Teater. Sezuan var en utendørsforestilling som hadde premiere på Finnmarksvidda, med store iskulisser lys- og lydsatt i den iskalde vinternatten.

I 1992 trakk Mette Brantzeg seg ut som daglig leder, og Makka Kleist kom inn. Kleist og Suikkari arbeidet videre med både samarbeidsproduksjoner og soloer. Brantzeg fortsatte som regissør på flere av disse produksjonene.

I 1994 kom neste storsatsing, som var nok et Brecht-stykke; Mor Courage og barna hennes – i samarbeid med Hålogaland Teater, Totalteatret, Tromsø Danseteater, Stellaris Danseteater og Beaivváš Sámi Našunálateáhter.

I samarbeid med Beaivváš Sámi Našunálateáhter har Sampo Teater også produsert Antoine ja Bás-Prinssas (1997), Duste Dievddu! (1998) og Kajakkvinnen (2001).