den sammenslutning av Høyre, moderate og den liberale gruppe av Venstre, som fant sted under stortingsvalget høsten 1903. Det hadde front mot Venstres sosiale og unionspolitiske radikalisme. Samlingspartiet ble ledet av bl.a. Christian Michelsen, Wollert Konow (S. B.), Bjørnstjerne Bjørnson og redaktør Olav Thommessen i Verdens Gang. Samlingspartiet fikk valgt 63 representanter, mens Venstre bare fikk 49. Francis Hagerup dannet 22. okt. 1903 den nye regjering; blant statsrådene var Michelsen, som tok ledelsen etter bruddet i konsulatforhandlingene februar 1905. Samarbeidet var også tenkt fortsatt ved stortingsvalgene 1906, hvor Michelsens regjering kom med en programerklæring, som både Høyre, liberale og atskillige av Venstre sluttet seg til. Men samlingspolitikken viste seg å være et politisk konjunkturfenomen og overlevde ikke de påkjenninger som fulgte med nye samfunnsproblemer (bl.a. konsesjonslovgivningen). Venstreregjeringen ble sprengt, Gunnar Knudsen dannet Det konsoliderte venstre (januar 1908) og de øvrige venstremenn og liberale Det frisinnede Venstre mars 1909. Samlingspartiet ble dermed avløst av Høyre og Frisinnede Venstre.