Nils-Aslak Valkeapää

Samenes nasjonaljoik er Sámi eatnan duoddariid («Samelands vidder») av Nils-Aslak Valkeapää.

Av /NTB Scanpix ※.

Samenes nasjonaljoik er Sámi eatnan duoddariid («Samelands vidder») av Nils-Aslak Valkeapää.

Nasjonaljoiken er en av samenes fire offisielle nasjonalsymboler. De tre andre er samenes flagg, nasjonaldag og nasjonalsang.

Symbolikk

Sámi eatnan duoddariid

Nils Aslak Valkeapääs plateutgivelse fra 1978.

Sámi eatnan duoddariid
Av /Øystein Thorvaldsen/Stiftelsen Lásságámmi.

Joik er en tradisjonell sangform som er unik for samene, og en viktig del av samisk kultur. Joik var lenge undertrykt som en følge av fornorskinga og religiøst betinga syn på joiken som ukristelig. Da samisk kultur og motstand blomstra opp i andre halvdel av 1900-tallet, fikk også joiken sin renessanse.

En luohti (joik) kan joikes både med og uten tekst (dajahus). I tilfellet Sámi eatnan duoddariid finnes det to alternative tekster: en eldre med fem vers, og en nyere med syv vers. Begge tekstene er skrevet av Nils Aslak Valkeapää, i henholdsvis 1978 og 1996, og begge beskriver viddelandskapet som preger deler av Sápmi (Sameland).

Den kortere teksten preges av motsetningsfylte beskrivelser av samenes hjemlige land og klima. Den åpner og avslutter med linjene Sámi eatnan duoddariid, dan sámi mánáid ruovttu. Galbma garra geađgegietkka, liegga litna salla som kan oversettes med «Samelands vidder, samebarnas hjem. Ei kald og hard steinkomse, et varmt og mykt fang.»

Slike linjer kan tolkes som en landskapsbeskrivelse, men også som en beskrivelse av vilkårene som samene lever under. I felleserklæringa fra Den 22. samekonferansen (2022), som vedtok at Sámi eatnan duoddariid skal være den samiske nasjonaljoiken, heter det at «vi noen ganger har måttet klare oss med en kald og hard steinkomse fremmede har satt fram til oss, mens vår seige styrke gir oss hvile, selv når vi ligger på stein.»

Historikk

Sámi eatnan duoddariid er skapt av multikunstneren Áillohaš (Nils-Aslak Valkepää, 1943–2001). Áillohaš var en pionér både når det gjaldt å bringe joiken ut i det offentlige rom, og å kombinere den tradisjonelle samiske musikken med nye instrumenter og stiler.

Sámi eatnan duoddariid ble utgitt i 1978 på ei LP-plate med samme navn. Albumet hadde blitt spilt inn i Helsinki samme sommer, og ble utgitt på merket Indigenous Records OY. Tittelsporet ble godt kjent blant samer, og kunne blant anna høres under Alta-kampens demonstrasjoner framfor Stortinget. Senere har den blitt spilt inn på nytt av flere samiske artister, som for eksempel Mari Boine. Den har iblant vært kalt samenes «andre nasjonalsang» (den første er samefolkets sang).

Avgjørelsen om at det skulle vedtas en samisk nasjonaljoik ble tatt av den 21. samekonferansen. Samekonferansene er arrangert av Samerådet og samler samiske representanter fra alle landene som har delt Sápmi mellom seg, og det er på slike konferanser at alle de offisielle samiske nasjonalsymbolene har blitt vedtatt. Den 21. samekonferansen ble holdt som en del av Tråante 2017, hundreårsmarkeringa for det første grenseoverskridende samemøtet som ble holdt i Tråante (Trondheim) i 1917. Samenes nasjonaldag feires til minne om dette møtet.

Samerådet ba deretter om at prosessen skulle ledes videre av Fellesorganet for forvaltning av samiske nasjonalsymboler, som er nedsatt av Samerådet og sametingene. Det var Fellesorganet som foreslo at Sámi eatnan duoddariid skulle velges, da denne allerede var godt kjent og ble opplevd som en samlende joik for samene. Av de to alternative tekstene valgte man å oversette den lengre teksten fra originalspråket nordsamisk til flere andre samiske språk.

Det endelige vedtaket om at Sámi Eatnan Duoddariid er samenes nasjonaljoik, ble tatt på den 22. Samekonferansen, som ble avholdt i Váhtjer (Gällivare) i 2022.

Bruk

Nasjonaljoiken erstatter ikke den samiske nasjonalsangen, men utgjør et fjerde samisk nasjonalsymbol – sammen med nasjonalsangen, flagget, og nasjonaldagen. Den kan framføres med eller uten tekst, og enten alene eller sammen med nasjonalsangen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg