by i Usbekistan, lengst øst; 374 000 innb. (2002). Bomulls- og silkeindustri, næringsmiddelindustri, bl.a. fremstilling av vin og fruktprodukter; maskinindustri. Universitet (1933) og mange høyskoler.
Fra 1920 er det gjennomført en omfattende restaurering av byens historiske og arkitektoniske minnesmerker. Moskeer og mausoleer, rikt utsmykket med ornamenter i glasert keramikk og bladgull, blå kupler og slanke minareter preger den gamle bydelen. Dette er restaurerte byggverk fra perioden etter Dsjengis-khans ødeleggelse. Blant de mest kjente er hovedmoskeen Bibi-Chanym; dessuten Shahi-Zinda, et stort kompleks av mausoleer bygd rundt en trang gate; Gur-Emir, emirenes grav, der bl.a. Timur Lenk er begravd og Registan-torget som er omkranset av tre mektige muslimske presteskoler. På høyden Afrasiab er det gjort omfattende arkeologiske funn fra tiden før Dsjengis-khans ødeleggelse. De tallrike historiske severdighetene har gjort byen til en yndet turistby, og byens historiske sentrum ble i 2001 ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Historikk
Samarkand er en av de eldste byer i Sentral-Asia, med en historie som strekker seg 2500 år tilbake. Sentral-Asias politiske kart har endret seg ofte gjennom historien, og ulike statsdannelser har hatt makten over Samarkand. Byen har gjennom tidene vært et viktig senter for handel, håndverk og kultur, men har også hatt perioder med tilbakegang og forfall. Under navnet Marakanda var den hovedby i Sogdiana på 400-tallet f.Kr., og ble inntatt 329 f.Kr. av Aleksander den store. Senere var den i de sentralasiatiske tyrkeres besittelse, til den ble erobret av araberne i 712 e.Kr. På 800- og 900-tallet ble byen innlemmet i de iranske samanidenes rike, og fikk en ny oppgangstid som fortsatte under ulike tyrkiske folkeslag, inntil den 1220 ble rasert av Dsjengis-khan. Den ble gjenreist under mongolherredømmet, og ble, etter at den hadde gjort opprør mot mongolene 1365, hovedstad i Timur Lenks og hans etterkommeres store rike (1369–1488). I denne tiden var Samarkand det viktigste økonomiske og kulturelle sentrum i Sentral-Asia. Byen ble erobret av usbekerne i 1500 og innlemmet i Bukhara-khanatet. 1868 ble den inntatt av russerne. 1924–30 var Samarkand hovedstad i den usbekiske sovjetrepublikk, inntil sentralforvaltningen ble flyttet til Tasjkent. Siden 1991 har byen tilhørt den uavhengige republikken Usbekistan.