Faktaboks

Offisielt navn
Solomon Islands
Norsk navn
Salomonøyene
Hovedstad
Honiara
Statsform
Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode
Charles 3
Statsminister
Manasseh Sogavare
Landareal
27 990 km²
Totalareal
28 900 km²
Innbyggertall
693 800 (nasjonalt estimat, 2020)
Offisielt/offisielle språk
Engelsk
Religion
Protestantisk og katolsk kristendom
Nasjonaldag
7. juli
Valuta
Solomon Island Dollar à 100 cents
Nasjonalsang
God Save Our Solomon Islands
Flagg
Riksvåpen
Salomonøyene, plassering
Salomonøyene (mørkegrønt) ligger i Oseania (lysegrønt).
Salomonøyene, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Salomonøyene med naboland rundt, kart
Salomonøyene og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Salomonøyene er et konstitusjonelt monarki i Oseania, i det sørvestlige Stillehavet sør for ekvator. Øyene utgjør en del av Melanesia.

Landet omfatter de fleste øyene i gruppen Solomon Islands (bortsett fra blant annet Bougainville) samt Ontong Java Islands, Rennell Island og Santa Cruz Islands. Salomonøyene består av 992 øyer fordelt på 900 kilometer nord-sør og 1800 kilometer vest-øst. Landet grenser til Nauru i nord, Tuvalu i øst, Vanuatu i sør og Papua Ny-Guinea i vest. Hovedstaden er Honiara.

De seks største øyene er Choiseul, New Georgia, Santa Isabel, Guadalcanal, Malaita and Makira. I likhet med andre stillehavsøyer er klimaendringer og stigende havnivåer en trussel for Salomonøyene. Særlig tilgangen på rent drikkevann er en utfordring.

Salomonøyene fikk full uavhengighet fra Storbritannia i 1978.

Navnet på øygruppen og staten er etter den israelske kongen Salomo fordi den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira, som er en av de første europeerne som kom til landet, antok at øyene inneholdt store rikdommer.

Nasjonalsang er ‘God Save Our Solomon Islands’ (‘Gud bevare våre Salomonøyer’).

Geografi og miljø

Salomonøyene (Hovedkart)

Salomonøyene

Av /Store norske leksikon ※.

Det er åtte større vulkanske og skogdekte øyer i to parallelle nordvest-sørøstlige retninger og 992 mindre øyer og atoller. De store øyene er fjellrike og jordskjelv forekommer ofte. Høyeste punkt er Mount Popomanaseu på Guadalcanal, 2335 meter over havet.

Salomonøyene har tropisk regnklima med en gjennomsnittlig temperatur på 26,5 °C. Juli-august er den kjøligste perioden. Det er mest nedbør fra november til april og det er som regel en til tre sykloner årlig. Årsnedbøren er på cirka 3050 milliliter, men sør på Guadalcanal er det målt 11 500 millimeter i løpet av ett år.

De store øyene har regnskog med blant annet bregner, palmer, ibenholt og fikentrær. Det er kokospalmer og mangrove ved kystene. Der regnskogen er fjernet er det savanneaktig landskap med gress.

Det er et rikt dyreliv med endemiske (stedegne) pattedyr, som flere arter av flaggermus. I 2017 ble en trelevende rotte dokumentert og artskartlagt for første gang av pattedyrforsker Tyrone Lavery. Den har lenge vært kjent som vika av lokalbefolkningen, og en rekke lokale myter og fortellinger beskriver en gigantisk rotte som lever i trærne og kan åpne kokosnøtter med tennene.

I havet ved kysten lever dugong (sjøku) og flere hvalarter, som spekkhogger. Det er beskrevet cirka 235 fuglearter; endemiske er blant annet kampugle, brunhavørn og hvithodefruktdue.

Det er cirka 70 krypdyr, derav fem arter av havskilpadder og deltakrokodille. Flere av de 20 slangeartene er giftige.

Folk og samfunn

94,5 prosent av befolkningen er melanesiere, 3 prosent er polynesiere og 1,2 prosent er mikronesere. I tillegg bor det et par tusen kinesere og europeere på øyene. 85 prosent av befolkningen bor i landsbyer. Av 992 øyer er 147 bebodd (2022).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,6 år for kvinner og 73,3 år for menn. 61,3 prosent av befolkningen er yngre enn 30 år (2019). Cirka 10 prosent av befolkningen har blondt hår på grunn av en genvariant.

Engelsk er offisielt språk, men snakkes kun av 1—2 prosent av befolkningen. Salomonsk pidgin er fellesspråket som brukes til å kommunisere i dagliglivet. Svært få snakker engelsk. Det finnes omkring 70—120 lokale språk og dialekter i tillegg til pidgin-engelsk.

95 prosent av befolkningen er registrert kristne. Hoveddelen tilhører protestantismen, med omtrent 31 prosent av befolkningen tilhørende den angliganske Church of Melanesia, 19 prosent er romersk katolske, 17 prosent evangeliske, 11 prosent United Church (Metodister) og omtrent 10 prosent adventister. Resten tilhører andre trosretninger.

Stat og politikk

Salomonøyene er et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki med den britiske monarken som statsoverhode. Monarken er representert ved en generalguvernør. Regjeringen ledes av en statsminister valgt av Nasjonalparlamentets medlemmer. Han foreslår regjeringens 30 medlemmer som utnevnes av generalguvernøren.

Statsministeren og regjeringen er ansvarlig overfor Nasjonalparlamentet som har ett kammer med 50 medlemmer valgt ved allmenne valg. De velges for fem år og kan gjenvelges én gang.

Salomonøyene er inndelt i ni provinser og én by (hovedstadsområdet).

Landet har ikke egne militære styrker. En politistyrke på nærmere 500 personer overvåker den økonomiske sonen.

Salomonøyene er blant annet medlem av FN, Commonwealth, Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Pacific Islands Forum.

Historie

Austronesere bosatte seg på Salomonøyene omkring år 4000—5000 fvt., og det såkalte Lapita-folket med spesiell keramikk kom fra Bismarckøyene mellom 1200 og 800 fvt. Den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira kom som første europeer til Salomonøyene i 1568, fant litt gull og ga øyene navn etter kong Salomo. Neira vendte tilbake i 1595, døde og etterlot en kortvarig bosetning.

Det varte 200 år før Salomonøyene, som var beryktet for hodejegere og kannibalisme, på nytt ble besøkt av europeere. På 1850-tallet innledet den anglikanske kirke misjon på øyene. I 1888 tok Storbritannia og Tyskland kontroll over hver sin del av Salomonøyene. I 1893 overlot Tyskland de fleste øyene til Storbritannia som opprettet et protektorat over de sørlige øyene. I 1900 ble protektoratet utvidet med resten av øygruppen bortsett fra Buka og Bougainville som forble en del av Tysk Ny-Guinea. I 1920 kom Salomonøyene under australsk jurisdiksjon.

I 1942 erobret japanerne Salomonøyene. Amerikanske styrkers landgang på Guadalcanal og Tulagi høsten samme år førte til harde kamper. Etter den japanske flåtens nederlag ved Salomonøyene i november 1943, erobret amerikanske styrker øyene. I februar 1944 var alle øyene gjenerobret og USA fikk kontroll over stillehavsområdet.

Etter krigen ble Salomonøyene britiske igjen, men øyene fikk indre selvstyre i 1976 og ble en selvstendig stat i 1978.

En konflikt mellom to folkegrupper brøt ut i 1998. Konflikten mellom folk fra Malaita og Guadalcanal oppsto som en reaksjon på økt tilflytting over tid fra øyene Malaita til Guadalcanal og Honiara, der økonomien var bedre. Grupperinger fra lokalbefolkningen på Guadalcanal gjorde opprør med tilflyttere fra Malaita og to militærgrupper oppsto. Borgerkrigslignende tilstander førte til dypere fattigdom. I juli 2003 gikk en flernasjonal styrke i land i den største militære aksjon i Stillehavet etter krigen og gjenopprettet ro og orden året etter. I 2005 gikk Australia i spissen for et sivilt gjenreisningsprogram. Etter ny uro i 2006, stabiliserte australske styrker forholdene. Konflikten har vært av og på siden, og etter en stor protest i november 2021 fikk myndighetene hjelp av australsk militære til å roe situasjonen. I mars 2022 skrev Salomonøyene under et memorandum for sikkerhetssamarbeid med Kina som kan lede til kinesisk militær tilstedeværelse på øyene.

En syklon som rammet Salomonøyene i april 2004, og en tsunami etter et jordskjelv i 2007 gjorde mange tusen hjemløse.

Økonomi og næringsliv

Fiskere på et marked. En mann har lagt tre store fisker på ei vekt.
Fiske har vært en viktig næring, men er redusert på grunn av rovdrift.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Omkring 75 prosent av den yrkesaktive befolkningen er helt eller delvis sysselsatt i jordbruket, som drives på småbruk og på plantasjer (2019). Det produseres blant annet palmeolje, kopra, kakao og ris, søtpotet, taro, yams og frukt. Kveg og svin er de viktigste husdyrene. En kraftig avskoging siden 1980-årene har redusert skogarealet, noe som har vakt internasjonal oppsikt.

Utenfor kysten drives fiske blant annet etter tunfisk.

Salomonøyene har betydelige forekomster av gull, nikkel, sink og bly. Bergverk sysselsetter 10,6 prosent av yrkesbefolkningen (2013).

Industrien omfatter hovedsakelig foredling av varer fra jordbruk og fiske, blant annet hermetikk og frosset fisk.

De viktigste eksportproduktene er fisk, tømmer og palmeolje. De viktigste importproduktene er matvarer, maskiner, oljeprodukter og transportutstyr.

Tjenestenæringene sysselsetter omtrent 39,4 prosent av de yrkesaktive.

Kunnskap og kultur

Det er ikke obligatorisk skolegang. De fleste barna begynner i 6-årig grunnskole når de er seks år. Videregående skole er 7-årig. University of the South Pacific har en avdeling i Honiara og University of Papua New Guinea en avdeling på Guadalcanal.

Det er tre dagsaviser og ett nyhetsnettsted, to ukeaviser og to månedsaviser.

Solomon Islands Broadcasting Company (SIBC) ble grunnlagt i 1976 og har daglige radiosendinger på engelsk og pidgin-engelsk. SIBC innledet fjernsynssendinger i 1992.

Kjente forfattere er John Saunana (1945—), Rexford Orotaloa (1956—), Jully Makini (Jully Sipolo) (1953—) og Julian Maka’a (1957—).

Folkemusikken omfatter blant annet panfløyte-orkestre og bambus-musikk. Moderne musikk omfatter rock og reggae samt såkalt øymusikk som er påvirket av polynesisk og kristen musikk.

Salomonøyene og Norge

Det er ikke diplomatisk forbindelse mellom Salomonøyene og Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg