Komplett telegraf

Telegrafen var utstyret som SOS var tilpasset for.

Av /digitaltmuseum.no.
Lisens: CC BY SA 2.0

SOS er et nødsignal som krever umiddelbar oppmerksomhet og assistanse. SOS er ikke en forkortelse, men er et lett gjenkjennelig lyd- og lyssignal ved bruk av morsekode.

Faktaboks

Også kjent som

CQD, mayday

Signalet tilsvarer uttrykket mayday, og betyr at det er en overhengende fare for tap av menneskeliv, eller store materielle skader. I morsealfabetet signaliseres bokstaven S som tre korte støt, og bokstaven O som tre lange støt. Sammen utgjør bokstavkombinasjonen signalet • • • — — — • • •

Historikk

SOS stammer fra radiotelegrafien til sjøs, og er et standardisert nødsignal som kan kringkastes over radiobølgene med en telegraf, eller visuelt med klipplanterne. I nyere tid er riktig nok signalet i liten grad brukt, ettersom andre kommunikasjonsformer kan påkalle oppmerksomheten. Ved mangel på kommunikasjonsutstyr, eller for å sende et delvis skjult nødsignal, har derimot SOS fortsatt en funksjon – og har således bevart sin rolle fra opprinnelsen.

Den trådløse radiokommunikasjonen ble tatt i bruk under siste halvdel av 1890-årene, og var i sitt første tiår preget av usystematiske rutiner for kommunikasjon. Et tidlig diskutert problem var derfor å enes om et nødsignal som kunne benyttes av alle til sjøs. Marconi's Wireless Telegraph Company, som produserte radiotelegrafer, oppfordret i 1904 derfor sine brukere til å benytte morsekoden CQD, i betydning Come Quickly, in Distress. Rundt den samme tiden foreslo også den amerikanske marinen å bruke flaggkoden N-C som morsekode, i betydning jeg er i nød.

For å samle nasjonene og produsentene om et felles regulativ rundt bruken av radiotelegrafi, ble den første radiotelegrafi-konferansen avholdt i 1906 i Berlin. På dette tidspunktet hadde allerede Tyskland innført et standardisert Notzeichen som bestod av tre korte, tre lange og tre korte støt til bruk i nød. Det var dette morsesignalet som også ble internasjonalt vedtatt i 1906, på grunn av sitt lett gjenkjennelige mønster som flest mulig skal kunne forstå: • • • — — — • • •

Det var symmetrien og egenarten til dette signalet, og ikke bokstavene som ble lovfestet i 1906. Siden nødsignalet derimot kunne oversettes til bokstavene SOS, eller S5S i amerikansk morse, ble i praksis nødsignalet kalt for SOS.

I enkelte sammenhenger har SOS vært knyttet til uttrykket Save our Souls, men dette er ikke noen offisiell eller anerkjent bruk. Blant de første skipene som sendte ut nødsignalet SOS over radiotelegraf var: RMS Slavonia og SS Araphoe i 1909, SS Kentucky i 1910, og RMS Titanic i 1912, som sendte ut både CQD og SOS.

SOS ble sendt på de internasjonale nødfrekvensene 500kHz og 2182 kHz, men lyttevakten ble offisielt koblet fra den 31. januar 1999 i Norge, og markerte slutten på 100 år med kommunikasjonshistorie. Noen stasjoner i verden lytter fortsatt etter telegrafsignaler, men internasjonalt har det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet, GMDSS, tatt over for den tidligere telegrafirollen til sjøs. Mayday over radio, DSC-distress eller nødsendere har derfor tatt over funksjonen til SOS.

Annen bruk

SOS-skilt
Selv om telefoner kan brukes til mer enn telegrafi i dag, er symbolet for en nødtelefon ofte morsekoden SOS.
Av /Pixabay.
Lisens: CC BY 2.0

I likhet med uttrykket mayday, har telegrafisignalet SOS en symboltung og umiskjennelig betydning om et behov for umiddelbar hjelp. SOS som bokstavkombinasjon har også den egenskapen at det kan leses likt baklengs, framlengs, eller opp ned. Mennesker har derfor laget dette symbolet med stein og stokker på strender og generell ødemark for å tilkalle hjelp.

I språklig bruk er SOS i overført betydning et uttrykk for at man er i en situasjon der noe akutt foregår, som helst krever en umiddelbar handling. I løpet av 2010-tallet har også den uoffisielle håndgesten SOS blitt mer kjent. Denne signaliseres først ved å vise en åpen håndflate, deretter med tommelen vendt inn, og til sist knyttet neve. Dette er et mer eller mindre skjult signal som skal kunne varsle andre om at en er utsatt for familievold eller menneskesmugling, og må ha hjelp utenfra.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg