SBAS er et system for forbedring av nøyaktighet og kvalitetssikring av signaler fra navigasjonssatellitter (GNSS). SBAS sender korreksjonssignal til GNSS-brukere fra geostasjonære kommunikasjonssatellitter. Mottagere i eksempelvis fly og skip vil fritt og automatisk kunne benytte korreksjonene. I enkelte sammenhenger benyttes begrepet WADGPS (Wide Area Differential GPS) for SBAS-systemer.
Forkortelse for engelsk: Satellite-based augmentation systems
Et SBAS består av et nett av bakkestasjoner som logger og analyserer signalene fra tilgjengelige navigasjonssatellitter i ett eller flere system. Dataene sendes til et kontrollsenter. Her gjøres en samlet beregning av korreksjoner til de bane- og klokkedata som navigasjonssatellittene selv sender ut, samt av ionosfærens påvirkning på signaler fra disse satellittene. Denne informasjonen sendes via geostasjonære satellitter til brukerne. Informasjon om kvaliteten i navigasjonssignalene (såkalt integritetsinformasjon), dvs. hvorvidt signalene oppfyller spesifikasjonene, sendes også i løpet av få sekunder. Enkelte SBAS-system kan i tillegg til korreksjonsdata sende et navigasjonssignal som mottageren kan benytte som en ekstra stedlinje – som om det kom fra en vanlig GPS-satellitt.
Utviklingen av SBAS startet på midten av 1990-tallet i USA, og det første system som ble tatt i bruk var amerikanske WAAS, med dekning i Nord-Amerika og Karibia. Senere er tre andre blitt operative med regional dekning. Dette er EGNOS i Europa og Nord-Atlanteren, MSAS i Japan med havområder og GAGAN i India. Alle disse er basert på GPS, og har et gyldighetsområde som er definert blant annet av spredningen på referansestasjonene på bakken. I tillegg planlegges tilsvarende oppbygging i Russland, Kina, Korea, Australia, Afrika og Sør-Amerika. Det foreligger også planer for fornying av operative systemer, hvor større dekning og flere tjenester vurderes.
For å dekke små områder (for eksempel rundt en flyplass) med tjenester av samme type som de som fås fra et SBAS, men med bedre ytelser, overføres informasjonen via bakkebaserte sendere. Et slikt system kalles GBAS (Ground-Based Augmentation System). Et eksempel på GBAS er Avinors innflygnings- og landingssystem SCAT-I (Special Category One), som er tatt i bruk på norske småflyplasser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.