Sør-Trøndelag – fylke

Fylkesvåpen

Plassering

Areal (km²): 18848

Innbyggertall: 286 729 (2009)

Sør-Trøndelag fylke (hovedkart) (bilde)

Sør-Trøndelag – fylke, fylke som omfatter det meste av nedslagsfeltene til Nidelv-, Gaula- og Orklavassdraget, i tillegg Rørosdistriktet i sørøst og Oppdal i sørvest, kystområdene på begge sider av ytre del av Trondheimsfjorden og øyene utenfor med Hitra og Frøya, samt ytre (vestre) del av Fosenhalvøya. Sør-Trøndelag når 30 km øst for Trondheim og strekker seg herfra i sørøstlig retning til svenskegrensen. Sør-Trøndelag grenser til Nord-Trøndelag i nord, til Hedmark og Oppland i sør og til Møre og Romsdal i sørvest.

Fylket ble opprettet 1804 ved deling av daværende Trondhjems amt i hhv. Nordre og Søndre Trondhjems amt; Søndre Trondhjems amt endret 1919 navn til Sør-Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag hadde sist endring i fylkesgrensen 1966, da Innset sogn ble overført fra daværende Kvikne kommune i Hedmark og lagt til Rennebu kommune.

Navnet kommer av norrønt þrændalǫg, av folkenavnet þrændr, og lǫg, 'lov, lovområde, trøndernes lovområde'.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet (godkjent 1983) har to korslagte røde økser belagt med en rød korsstav mot en gull bakgrunn; gjengir erkestolens våpen 1475–1510.

Geologi og landformer

Klima

Befolkning

Sør-Trøndelags andel av Norges befolkning økte fra 6,1 % i 1900 til en topp rundt 1920 på 6,3 %. Frem mot 1950 avtok andelen til 6,0 % og har siden holdt seg rundt dette nivået; andelen var 5,9 % i 2006. I perioden 1950–70 var gjennomsnittlig årlig tilvekst 0,8 %, mens den siden sank til 0,5 % i 1970-årene og 0,3 % i 1980-årene. I 1990-årene viste folkemengden igjen en økende vekstrate og lå 1996–2006 på gjennomsnittlig 0,7 % årlig mot 0,6 % i landet som helhet.

Innen fylket har det skjedd relativt store forskyvninger i bosetningen. Befolkningen på de mindre øyene, de spredt bosatte strøk på kysten og i de øvre dalkommunene har gått sterkt tilbake. Således har kyst- og øykommunenes andel av fylkets befolkning gått sterkt tilbake i perioden 1950–2006 fra 22 % til 13,4 %; tilsvarende gikk Gauldalens/Orkdalens andel av Sør-Trøndelags folketall ned fra 19,7 % i 1950 til 13,5 % i 2006 (inkl. Røros og Oppdal, ekskl. Melhus og Skaun i Trondheimsområdet). Trondheimsområdets andel (kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Skaun og Melhus) økte 1950–2006 fra 55,6 % til 71,4 %.

Bosetningen er først og fremst knyttet til lavlandet rundt Trondheimsfjorden, kysten og de større dalførene. Trondheim er det overlegent største og dominerende tettsted i fylket med 150 049 innb. (2006), mens det nest største tettstedet, Orkanger/Fannrem nederst i Orkladalføret, har 6540 innb. Også Malvik har over 6000 innb. (6423 innb. 2006). Fylket har to tettsteder med 4000–6000 innb., Melhus og Melhus, ytterligere 10 med 1000–4000 innb. Av de 14 tettstedene utenom Trondheim med over 1000 innb. ligger sju mindre enn ca. 45 km fra Trondheim, herav alle de fem største; her har en stor del av befolkningen sitt arbeid i Trondheim. Videre er Oppdal, Røros og Støren sentra i dal- og fjellkommunene, Kyrksæterøra ligger ved Hemnefjorden i sørvest, Brekstad, Å og Botngård i hhv. Ørland, Åfjord og Bjugn er de tre tettstedene med over 1000 innb. på Fosenhalvøya, mens Hitra og Frøya mangler større tettsteder; her er Sistranda på Frøya og Fillan på Hitra størst med hhv. 685 og 510 innb. (2006).

Næringsliv

Jord- og skogbruk

På leirjorden i de lavtliggende områdene rundt Trondheimsfjorden og i de flate dalbunnene er det store sammenhengende jordbruksområder med god jord og gjennomgående store bruk. Gode jordbruksområder er det også på morenejorden i dal- og fjellbygdene, men med noe mindre bruksstørrelse. I alt er 4,1 % av fylkets areal nyttet til jordbruk (2005). Gjennomsnittlig jordbruksareal per bruk med over 5 dekar jordbruksland var 2005 211 dekar (landsgjennonsnitt 195 dekar). Jordbruksarealet i drift har økt en del siden 1945 og var i 2005 767 500 dekar. Åkerarealet øker, og 22 % av jordbruksarealet ble 2005 brukt til korn og oljevekster, for det meste bygg. Korndyrkingen skjer hovedsakelig på de flate leirjordsområdene. I dal- og fjellbygdene og kystområdene er husdyrhold og melkeproduksjon det viktigste inntektsgrunnlaget. Melkeproduksjonen er stor, og fylket var i 2005 nr. 4 av fylkene etter tallet på melkekyr. I fjell- og dalbygdene med gode fjellbeiter holdes en god del sau.

Av fylkets arealer er 20 % produktiv skog; ⁴/₅ av skogen er gårdsskog og gir for mange bruk en vesentlig tilleggsinntekt. Andelen gårdsskog er særlig høy i Gauldalen og Selbu. I sesongen 2004 ble det avvirket 275 200 m² tømmer.

Fiske

På Hitra, Frøya og i kystkommunene på Fosenhalvøya er fiske en viktig næring. Det ble i 2004 brakt i land fisk til en verdi av 145 mill. kr., viktigst er sild, torsk og torskeartet fisk, samt skalldyr. Størst mottak har Ørland, Hitra, Åfjord og Frøya. Det fanges også laks og sjøørret til store verdier både i sjøen og i elver. Gode lakseelver er Gaula (36 700 kg oppfisket i 2005), Orkla (26 000 kg), Stordalselva i Åfjord (4900 kg) og Nidelva (4000 kg). Fiskeoppdrett har de senere år fått stor betydning, og Sør-Trøndelag hadde 2004 en slaktet fiskemengde ved oppdrettsanleggene til en verdi av 1,1 mrd. kroner, 88 % laks. Dette gjør Sør-Trøndelag til landets fjerde største oppdrettsfylke (etter Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal). Anleggene ligger i hovedsak på Hitra, Frøya og Fosenhalvøya.

Bergverk og industri

Historisk har gruvedrift vært en viktig næring i fylket. Gruvedriften etter kobber på Røros ble imidlertid nedlagt i 1977, Killingdal gruver i Holtålen 1986 og driften etter svovelkis på Løkken i 1987. I dag foregår bare bryting av stein i fylket, viktigst er bryting av skifer på Oppdal.

Sør-Trøndelag er ikke noe typisk industrifylke og lå 2004 på niende plass av landets fylker etter industrisysselsettingen. Industrien er allsidig og har en sterk konsentrasjon til Trondheim (56 % av fylkets sysselsetting 2004). Næringsmiddelindustrien, som hadde 37 % av industriens sysselsetting (2004), domineres av større bedrifter i Trondheim, bl.a. landbruksorganisasjonenes foredlingsanlegg for jordbruksprodukter på Tunga, Nidar-Bergene sjokoladefabrikk samt bryggerivirksomhet. Men det finnes også en god del mellomstore bedrifter i bransjen spredt i fylket. Trevareindustrien, som sysselsetter 7,9 % av fylkets industrisysselsatte, finnes på en rekke steder, og på Ranheim i Trondheim ligger en sulfatcellulose- og papirfabrikk. I Trondheim og Orkdal ligger også en betydelig grafisk industri; denne bransjen har 11,5 % av industrisysselsettingen i fylket. Av kraftkrevende tungindustri kan nevnes ferrosilisiumverk på Orkanger og Kyrksæterøra. Dette gjelder særlig produksjon av elektrotekniske produkter og instrumenter, verket ved Lilleby i Trondheim ble nedlagt i 2003. Det aller meste av fylkets verkstedindustri ligger i Trondheim. For hele fylket hadde verkstedindustrien knapt 28 % av industriens sysselsatte 2004.

Energi

Elektrisitetsforsyningen formidles i første rekke av Trondheim Energiverk AS og TrønderEnergi. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF, Trondheim Energiverk, og TrønderEnergi. Nettoforbruk av elektrisk energi i 2003 var i alt 4616 GWh. Årlig produseres 4440 GWh vannkraft innen fylket som utgjør 3,7 % av landets totale produksjon. Mye av produksjonen foregår i vassdragene Nea-Nidelv (2615 GWh) og i Orkla (1371 GWh). Totalt er 36 vannkraftstasjoner i drift i dette fylket (2006). Gjenværende utbyggbar vannkraft (2005) er ca. 2944 GWh midlere årsproduksjon (3,5 % av landets totale gjenværende potensial) hvorav 1464 GWh er varig vernet. På Hitra ble Eldfjellet vindmøllepark åpnet 2004, Norges da nest største vindmøllepark med en ytelse på 55 MW og en midlere årsproduksjon på 150 GWh. Flere vindmølleparker er planlagt; et anlegg i Bjugn på 12 MW (Valsneset) er meddelt konsesjon.

Tjenesteyting

De tjenesteytende næringene har hatt en sterk vekst, både med en sterk vekst generelt i alle kommuner og ved spesiell vekst i Trondheim som landsdelsenter. I Sør-Trøndelag var 2005 46 % av yrkestakerne sysselsatt i offentlig og privat tjenesteyting (51 % for hele landet). Dette avspeiler særlig Trondheims rolle som landsdelsenter og på noen områder også nasjonalt senter, f.eks. innen høyere utdanning og forskning. Trondheims rolle som landsdelsenter avspeiles også innenfor varehandel, bank og forretningsmessig tjenesteyting m.m. Byen hadde 2005 f.eks. 72 % av detaljhandelsysselsettingen i fylket og en enda større andel av sysselsettingen i engroshandelen, anslagsvis 90 %.

Turisme

Reisetrafikken i fylket har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene. 2005 hadde Sør-Trøndelag i alt 1,02 mill. overnattinger ved hotellene, gjestgiveriene mv. Disse utgjorde 6,0 % av alle overnattingene på landsbasis. Tilsvarende antall overnattinger på campingplassene var 0,37 mill., 4,8 % av overnattingene på landsbasis. Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Blant fylkets viktigste turistattraksjoner er Nidarosdomen, Munkholmen og Ringve Museum (alle i Trondheim), gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Løkken–Solbusøy (Thamshavnbanen) i Orkdal og Austrått-borgen på Ørlandet. Mest besøkte fjellområder er Dovrefjell og Trollheimen. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted.

Samferdsel

Trondheim er knutepunkt for samferdselen innen fylket og for forbindelsene med andre deler av landet. Dovrebanen og E 6 fra Østlandet går over Oppdal–Berkåk–Støren til Trondheim og fortsetter med Nordlandsbanen og E 6 til Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Rørosbanen og Rv. 30 går over Røros til Støren. Trondheim har togforbindelse også med Østersund og Stockholm via Hell–Storlien. Gjennom Orkladalføret går Rv. 3 fra Østerdalen over Kvikne til Ulsberg der den møter E 6; 11 km lenger nede i dalen, ved Berkåk, tar Rv. 700 av fra E 6 og følger Orkladalen videre til Orkanger der den møter E 39 som går østover til Trondheim. E 39 (Kristiansand–Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim) går langs Vinjefjorden i Hemne østover til Orkanger og Børsa og til E 6 i Klett i Melhus, rett sør for Trondheim. Fra Oppdal går Rv. 70 vestover til Sunndalsøra og Kristiansund og fra Orkdal Rv. 65 via Rindal til Surnadal. Fra E 39 leder veien til kysten i Agdenes, Snillfjord og Hemne; det er tunnel under Trondheimsleia til Hitra (Hitratunnelen) og Frøya (Rv. 714). Ferge Flakk–Rørvik (Rv. 715) knytter Fosenhalvøya til Trondheim. Fosen har også fergeforbindelse over ytre Trondheimsfjord, fra Brekstad i Ørland til Agdenes. Det går ny riksveiforbindelse fra Røros over fjellet til Tydal og Selbu, og videre til E 6 i Stjørdal (Rv. 705). Trondheim er stoppested for Hurtigruten Bergen–Kirkenes. Det er hurtigbåtforbindelse fra Trondheim til flere steder langs kysten, samt Hitra, Frøya og småøyene lenger nord. Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Ellers har Røros lufthavn og Ørlandet militær flyplass med sivile ruteanløp.

Administrasjon, skoler m.m

Språk

Kommuner

Største tettsteder

Anbefalt lenke

• Sør-Trøndelag fylkes nettsider