Sættargjerden i Tunsberg

overenskomst inngått 1277 mellom kongemakt og kirke i Norge (Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude); betegner høydepunktet for kirkens makt i Norge i middelalderen. Ved Sættargjerden gav kongen avkall på innblanding i valg av biskoper og abbeder, og kirken fikk skatte- og jurisdiksjonsprivilegier. Biskopen fikk rett til å utnevne prester også ved de kongelige kapeller. Til gjengjeld gav erkebiskopen avkall på deltagelse i kongevalg. Sættargjerden ble satt ut av kraft av formynderregjeringen for Eirik Magnusson, men stadfestet av Christian 1 (1458).