Weöres debuterte i 1934. Hans lyrikk er preget av en stadig søken etter nye uttrykksformer og -midler. Han har et rikt dikterisk register som strekker seg fra folkediktning til mytologi. Et av hans viktigste lyriske verker, Håpløshetens bok, skrevet i krigsårene, er preget av pessimisme og humanisme.
I den stalinistiske kulturperioden ble han stemplet som «borgerlig» og trengt ut av det litterære liv. I 1956 kom diktutvalget Stillhetens tårn, som markerte hans stilling innen moderne ungarsk lyrikk og dannet grunnlaget for hans store innflytelse på de yngre diktergenerasjoner. Senere kom ytterligere to samlinger, Ildbrønnen (1964) og Synkende Saturn (1968).
Norske gjendiktninger finnes i antologien Moderne ungarsk lyrikk (1975) og i Hvisking i mørket (1977).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.